NRK Meny
Normal

Ung Grieg avsluttes

I romjula får du to nye sendinger med UNG Grieg. Og på årets siste dag går også seriens aller siste program på lufta. 

Andreas Gunvordal Johnsen (18) pianist UNG Grieg
Foto: Maja Haaland / NRK

I løpet av jula kommer vi jammen til veis ende i UNG Grieg - serien. I året som har gått har 66 unge pianister fra hele landet spilt oss i gjennom hele Griegs samling av lyriske stykker. Og snart er vi framme ved de to siste -karakteristisk nok heter de "Forbi" og "Etterklang".

Sendinger klokka 12.50 alle dager:

27. desember spiller Andreas Gunvordal Johansen "Forbi"

28. og 31. desember spiller Olga Abilova "Efterklang". 

Andreas er en travel kar nå i førjulstida, og det var ikke mulig å få til et intervju med ham før til radiosendinga. Så om du vil høre om Andreas og tankene hans rundt "Forbi" må du skru på NRK P2 3. juledag.

Sorg og resignasjon

Daglig leder ved Edvard Grieg Museum Troldhaugen, Monica Jangaard, skriver dette om Forbi fra Lyriske stykker hefte X, opus 71. nr 6i:

Vi kan trygt si at Forbi er et av de mest særegne av Griegs lyriske stykker. Som en total kontrast til den foregående Halling fremstår Forbi som et dypt sorgtungt stykke som uttrykker resignasjon. Stykket er nærmest sakralt i sin karakter og kunne godt vært skrevet for orgel.

Grieg har valgt å begynne stykket med nedadgående kromatiske melodilinjer, - det vil si med halve tonetrinn. Slik følger han en tradisjon fra barokken, der dette var et ofte anvendt uttrykk for lidelse, sorg og død. Johann Sebastian Bach og hans samtidige kjente godt til denne musikalske ”klisjeen”, og brukte den flittig.

Vi vet ikke om Grieg hadde noen konkret sorg i tankene da han skrev dette stykket, men han hadde i løpet av det siste året mistet flere av sine nære venner. Hans forlegger i Peters Verlag, Max Abraham, døde i desember året før. Noen måneder før skrev Grieg følgende til ham:

”I et musikkstykke er det ikke bare crescendo og fortissimo, men også diminuendo. I livet selv finnes de samme nyanser. Vi er kommet til veis ende med crescendo og fortissimo. Nu spilles vårt diminuendo. Og et diminuendo kan faktisk være vakkert.”

Forbi – med undertittelen In memoriam – er datert 4. juni 1901. I siste halvdel av stykket snur melodilinjen og blir oppadstigende. Et lysere preg får dominere og skaper en forsiktig optimisme: Et håp og en vilje til å komme videre.

 

Sirkelen sluttes 

Olga Abilova

Olga Abilova - dessverre uskarpt!

Det er altså Olga Abilova (18) fra Kolbotn som får æren av å spille det aller siste av Griegs lyriske stykker, nemlig "Efterklang". Olga mener Grieg definitivt slutter sirkelen med "Efterklang".

- I "Efterklang" er det tydelig at Grieg vil runde av. Stykket bygger på det aller første lyriske stykket "Arietta", og henter fram temaer vi kjenner derfra. Men det er ikke bare et ekko og avslutning - det har også sitt eget liv. Deler av stykket skjærer harmonisk i mine ører, og jeg trodde jeg spilte feil da begynte å øve det inn. Men nå er det kontrastene mellom det vakre og det skarpere som gjør det utfordrende og flott, sier en engasjert Olga.

Musikalsk skattejakt

Hun stortrives med å spille piano, og liker særlig prosessen med å finne det musikalske uttrykket.   

- Det er veldig gøy å spille. Først lærer jeg jo notene, men det mest spennende er jobben derfra. Hva handler musikken om - hvilke følelser skal jeg få fram, hva har komponisten ønsket. Musikk har ulik karakter, og det er morsomt og utfordrende å utforske forskjellene.

Grieg litt for vakker

Akkurat Griegs lyriske stykker er kanskje ikke det Olga synes er mest interessant. Det er ikke så mye å utforske - litt for mye er bare vakkert, mener Olga.

- Jeg er veldig glad i Rachmaninoff. I musikken hans skjer det mye, man kan lurer på om han var litt schizofren - for her er det så mye forskjelling. Men også Grieg har jo ulike karakterer. For å oppdage det bør en spille seg igjennom de lyriske stykkene helhetlig - da får man mer ut av det enn ved å spille enkeltstykker.

Trenger mot

Olga er ferdig på videregående, og er ikke helt sikker på hvor veien går videre. 

- Jeg  studerer ikke musikk på heltid. Jeg interesserer meg for så mye, og vil foreløpig helst ha musikken ved siden av. Jeg trenger nok litt mer mot før jeg eventuellt søker Norges Musikkhøgskole. Men jeg går hos en fantastisk pianolærer - hun gir meg alt jeg trenger, forteller hun.

Liker å organisere

Ved siden av musikken driver Olga med dans, setter opp musikaler, skriver, og har også engasjert seg mye med i elevråd.

- Jeg liker å planlegge arrangementer, liker ledelse og kunst, og elsker å gå på museer. Men min aller største interesse er musikk i alle sjangre, klassisk, rock, country. Det er lett å finne seg selv gjennom musikken. Vi søker jo oss selv, og musikken er så smart at man kan definere seg selv litt etter litt ved å høre den. Og så blir jeg imponert over hva musikere får til. Musikk appellerer til alle - den tar sin plass - du må høre på den og forholde deg til den. Et maleri kan du overse, men musikken er der rundt deg, avslutter en engasjert Olga.

Forlaget ønsker flere

Monica Jangaard ved Troldhaugen skriver om Etterklang: Lyriske stykker hefte X, opus 71.

Med sitt alle siste lyriske stykke, Etterklang, runder Grieg av. Et langt liv med de lyriske stykkene er forbi, 35 år etter at den første samlingen ble skrevet. Det er tid for ettertanke.

Etterklang er datert 25. juni 1901. Samlingen er nå ferdig og Grieg sender den til Max Abrahams nevø Henri Hinrichsen i Peters Verlag 10. august. Han presiserer at samlingen heter ” ’Lyriske stykker. 10de og siste hefte’. ….Slik må det være. Det er ingen fiks idé.”

Hinrichsen er svært begeistret for samlingen og svarer at han håper dette ikke blir det siste heftet, og spør om det ikke også kan komme et ”aller siste” hefte? Han tilbyr 7.000 tyske mark i honorar, altså 1.000 mark per stykke.

I Etterklang henter Grieg opp tråden fra det første heftet med lyriske stykker, opus 12 nr. 1, og Ariettaen kommer tilbake i ny drakt.

Valget av tre-takten, - her som en litt grasiøs vals – er kanskje overraskende. Grieg løfter Ariettaen ut i nye omgivelser – ikke bare med taktarten – men også ved den skiftende harmonikken. Temaet blir presentert med stadig nye harmoniske baktepper; det vil stadig videre og endrer hele tiden karakter. Det er som om Grieg ønsker å åpne noen nye vinduer for oss og gi oss noen nye blikk framover.

Så avslutter han slik han avsluttet Ariettaen: melodien dør hen og overlater resten til oss.

 

 

Hør de to siste sendingene av UNG Grieg i NRK P2:

27. desember kl. 12.50

28. og 31. desember kl.12.50  

 

Kulturstrøm

  • Iselin Steiro på coveret av Vogue

    Norges supermodell Iselin Steiro (32) er på forsida av franske Vogue. For syvende gang. August-utgaven av det toneangivende motemagasinet er dedisert til sterke kvinner. I den anledning har den norske supermodellen klipt av seg sitt lange, blonde hår til fordel for en såkalt pixie cut, skriver magasinet Melk & Honning. Bildet er tatt av motefotografen David Sims. Arkitektstudent Iselin Steiro har engasjert seg i bykultur innimellom modelljobbinga. Les hennes kronikk «Gater til folket».

    Laster Instagram-innhold
  • Nesbø håvet inn i 2017

    Jo Nesbøs selskap Skriveverkstedet bokførte i fjor inntekter på 16,1 million kroner, melder Finansavisen. Dermed har inntektene økt markant siden 2015 og 2016 (henholdsvis 7,6 og 5,9 millioner kroner). Nesbø markerte 20-årsjubileet sitt som krimforfatter i 2017. Feiringen kom i form av rekordopplagsromanen «Tørst».

    – Jeg har ikke de eksakte salgstallene for hånden, men vi solgte ut førsteopplaget på 300.000, uttaler Vidar Strøm Fallrø i Aschehoug forlag.

    Utenlandssalget inkludert skal Nesbø (58) ha skuffet unna anslagsvis 35 millioner bøker i løpet av karrieren (NTB).

    Jo Nesbø
    Foto: Aschehoug Forlag
  • God ny sesong av Netflix-serie

    «Orange Is the New Black» er fremdeles tipp topp TV-selskap når den vender tilbake for sin sjette sesong, men denne gangen sitter ikke den overhengende spenningshistorien like godt, mener P3s anmelder. Han gir terningkast fire.

    Orange is the new black
    Foto: Netflix