Søker skogens ro

- Utfordringen i "Skovstillhet" eller "Skogsstillhet" er å finne balansen mellom ro og framdrift. Stemningen er nesten stillestående, men Grieg har lagt inn raske løp i musikken for å understreke stillheten, forteller bergensjenta Oda Hjertine Voltersvik (18). Hun søker innover for å finne stillheten.

- Jeg må være litt alene og gå inn i meg selv. Tenke på skogen, og livet der, uten menneskelig sivilisasjon. Kanskje går jeg for lite i skogen, smiler hun.

Var elitedanser

Oda er elev ved musikklinjen på Haugland Videregående Skole, der hun har piano som hovedinstrument. Hun har spilt piano i 11 år, og er med i prosjektet "Unge musikere" der talenter får ekstra oppfølging.

- Men det er først de siste to årene jeg har satset på spillingen. Tidligere har jeg danset på elitenivå, så jeg har hatt to store hobbyer. Nå er det mye musikk, for jeg har også sang som bi-intrument, og har spilt litt fløyte.

Grieg er universell

Oda spiller "Skovstillhet" på Griegs eget flygel på Troldhaugen, men mener Griegs musikk slett ikke bare er for bergensere eller nordmenn.

- Det er spesielt å spille Grieg her på Troldhaugen, men musikken hans står seg overalt. Han er en kortformens mester, og skaper stemningsbilder som treffer alle. "Melankoli" og "Lykke" er jo grunnleggende menneskelige følelser.

Oda har spilt mange av de lyriske stykkene, og også C-mollsonaten for fiolin og piano.

- I sonaten viser han en annen og mer dramatisk side av seg selv. Han behersket de store formene også, og det er synd han ikke skrev flere klaverkonserter, mener hun.

Spiller videre

For Oda er musikken en viktig del av fremtidsplanene. 

- Jeg tar et år av gangen, men vil fortsette å spille. Musikken og dansen gir muligheter til å uttrykke ting som ligger dypt i oss mennesker og som ikke kan sies med ord.  Derfor er det godt å spille, sier Oda.

Ettertenksom naturstemning

Leder ved Edvard Griegmuseum Troldhaugen Monica Jangaard skriver dette om "Skovstillhet":

En litt ettertenksom naturstemning har også fått plass i denne siste samlingen med lyriske stykker. Vi gjenkjenner Griegs signatur i Skogstillhet (nr. 4) – men aller mest hører han vel her hjemme i den europeiske romantiske tradisjon.

Skogstillhet er datert 20.juni 1901, og Grieg har altså skrevet dette i komponisthytten på Troldhaugen. Hytten stod ferdig våren 1892, syv år etter innflytting i Villaen på Troldhaugen. Grieg var avhengig av absolutt fred og ro for å komponere. Etter dagens arbeid på ”kontoret”, som han kalte hytten, la han alltid en lapp oppå notene, der det stod: ”Om nogen bryter seg inn, bes han om å skåne notene. De har dog ingen verdi for andre enn Edvard Grieg”. Med alle komposisjonene i håndskrift kan vi jo forestille oss hva slags tap det måtte bli hvis noe forsvant.

Skogstillhet kan virke litt vemodig, - en slags meditasjon over stemningen ute i skogsnaturen. De brutte akkordene i bassen skaper en rolig og fredfylt stemning helt til solen liksom bryter gjennom og åpner opp for nye dimensjoner. Etter at freden og roen igjen har senket seg avsluttes stykket med en rekke akkorder i langsomt tempo; som om de siste strålene av sol bryter gjennom trærne.

 

Hør Oda Hjertine Voltersvik spille "Skovstillhet (Griegs opus 71 nr. 4) i NRK P2 mandag 17. desember klokka 12.50 - reprise søndag 23. desember klokka 10.50.