NRK Meny
Normal

Ukas Urørt (U16) Oslo Inn

Ukas Urørt gjør som Mick Jagger og Bobby Gillespie, og tar vokalen på samme målet som de bestiller kaffen sin.

Oslo Inn (Foto: pressebilde)

Urørt mener:

”Oslo Inn låter som å råkjøre med moped og tegne hjerter på brune skinnpennal. ”Jeg tar det til meg” er melodiøs Pelle og Proffen-rock ikledd lette popjoggesko med grønskeflekker. Umiddelbart, upretensiøst og forferdelig fengende. Vi tar det til oss.”

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Trykk på 'pil ned' til høyre i playeren for å laste ned.

Sjekk ut: Oslo Inn på Urørt

Historien om Oslo Inn startet like etter tjueårskrisa til Sjur Vidje (28) for alvor satte inn. Fra å skrive engelske låter i bandet Gerilja , gikk han stadig oftere over til morsmålet når nytt materiale ble produsert. I 2004 resulterte det i innspilling av demoer sammen med kompiser, og etter et års tid hadde han snekret sammen et band sammen med Arild Bølviken Røberg (28) og Øystein Hvamen Rasmussen (30).

Andy Lopez var navnet på trioen, som stadig fikk høre at demoene de spilte inn kunne vært med i ”Døden på Oslo S”.
- Selv digger jeg filmen, og tenkte at bandet like gjerne kunne hete Døden på Oslo S, forteller Sjur. Sentralstasjonen ble byttet ut med ”Inn”, og vips var tjueårskrisa over.

Tøft uten å tøffe seg

- Jeg må ærlig innrømme at vi har ventet litt på å bli Ukas Urørt, så det er gøy at vi nå er det, avslører Sjur. Det er fint at andre kan oppdage musikken vår, og kanskje kan det generere flere spillejobber. Helt på høyden!

Sjur liker ikke å sette merkelapp på musikken de lager, men karakteriserer den som både rock, pop, new wave, post punk og pop punk.

- Vi prøver å ha fine melodier, rytme som fenger, og gitar som er varm og kald på en gang. Det er tøft uten å tøffe seg.

Lørdager er fast øvingsdag, og går ofte over til festing som forflytter seg ut.

Låta "Jeg tar det til meg" er en slags stemningsrapport over det trygge livet bak skjermen, om det å ville strekke seg lenger. Den ble, som med mange av låtene deres, unnfanget mens Sjur satt og klimpret på kassegitaren, samtidig som kveldsnytt gikk på tv.

- Refrenget kom først. Teksten og alt var der med en gang, senere lagde Arild og jeg versene og avslutningspartiet sammen. Dette skejdde i fjor sommer mens Øystein var i Berlin, og han synes vi hadde vært veldig flinke da han hørte det vi presenterte.

Viktig med nerve

Gutta har en vid referanseramme når det kommer til inspirasjonskildene, og Sjur beskriver flotte stemmer med masse særpreg som en fellesnevner.

- Nerve er veldig viktig, og at melodi og energi hånd i hånd. Vi kommer ikke utenom The Cure , de har så kul lyd, og bra låter. Det føles som et lydspor til alle fasene av livet, fra jeg var ganske liten. Måten Lars Lillo Stenberg skriver på er veldig inspirerende, så deLillos kommer også med på lista, pluss The Ramones (Arild hevder hardnakka at dette er det eneste bandet han "egentlig" liker.

For øvrig liker Arild glad-tekno som Armand Van Helden og Flying Steps . Øystein har fine papirer på at han er utdannet jazztrommis fra Norges Musikkhøgskole,og spilte tidligere i The Holy Tongu . Sjur er veldig glad i reggae og dub, og av nye band er de ganske samstemte på These New Puritans og The Hold Steady .

Publikum er det ikke noe å utsette på!

Av andre favoritter på Urørt nevnes Norma Sass og Gerilja .

- Jentene er dødsbra og veldig kule å henge med, Gerilja har lange gitarsoloer og sebrabukser. Smala ben!

Ellers er det veldig kult med Fjorden Baby! og John Olav Nilsen & Gjengen som gjør som oss - tar vokalen på samme målet som de bestiller kaffen sin. Det gjør jo Mick Jagger og Bobby Gillespie også! Og DET sier ikke lite.

Før plateinnspilling i mai, spiller Oslo Inn på Fiasco 24. april.