Hopp til innhold

Fra gutterommet til Skandinavias viktigste scene

De slapp gjennom nåløyet. I høst spiller bandet Nagirčalmmiid på scenen der mange norske artister har fått sitt gjennombrudd - nemlig bransjefestivalen by:Larm.

Metallduoen Nagirčalmmiid er klar for årets by:Larm

DEMOARTISTER: Sebastian Togstad og Vegard Anthonsen var i ekstase da de ble valgt ut til å spille på by:Larm 2021.

Høsten 2019 er en herlig tid for Sebastian Togstad fra Orkanger i Trøndelag.

Dette er høsten han begynner på Orkanger videregående skole. Det er musikklinja han har valgt, og han gleder seg til å gå i samme klasse som barndomsvennen Vegard Antonsen.

Så kommer vinteren 2020. Pandemien slår til. Norge stenges ned.

Som så mange andre skoleungdom må også Sebastian og Vegard være hjemme. All undervisning foregår digitalt.

Etter hvert kommer kjedsomheten sigende.

Trommis Vegard Anthonsen

TROMMIS: Vegard Anthonsen er det andre medlemmet i metallduoen Nagirčalmmiid.

Foto: Privat

Det blir til at de spiller sammen på gutterommet. Sebastian på gitar og Vegard på trommer. Til slutt begynner de å leke med tanken om å danne band. Som tenkt, så gjort.

Bandet Nagirčalmmiid blir født.

Senhøsten 2020 sender de en demo til bransjefestivalen by:Larm.

De håper at musikken deres er bra nok til å få vist seg frem på den scenen som så mange artister før dem har hatt sitt gjennombrudd på.

– Samisk bandnavn er kult

Ordet Nagirčalmmiid betyr «med søvnige øyne». Sebastian Togstad ler når han forteller om navnevalget.

– Vi er jo to tenåringsgutter som ser litt søvnige ut, så det passer veldig godt å hete nettopp det. Samtidig høres det jo veldig kult ut, sier han. De har laget en bandlogo også. En rein med sløvt blikk.

Bandlogoen til Nagirčalmmiid

REIN OG SAMISK NAVN: Slik ser logoen til Nagirčalmmiid ut.

Foto: Nagirčalmmiid / Privat

Både navnet og logoen skal vise at de har samisk bakgrunn.

Intense gutter

En som kjente «trøkk i magen» da han hørte den innsendte demoen til Nagirčalmmiid, er Erik Egenes. Han er pressesjef i by:Larm, og var med i juryen som skulle plukke ut årets demoartister.

Erik Egenes, pressesjef by:Larm

KJENTE TRØKKET: Jurymedlem og pressesjef Erik Egenes mener at Nagirčalmmiid passer godt inn på by:Larm.

Foto: Lise M. Nilsen

Egenes beskriver musikken som intens og massiv, og at han ble overraska da han hørte den. For det vedlagte bildet av bandet viste to unge gutter som så veldig unge og uskyldige ut.

– De traff rett hjem, og stemninga i musikken er imponerende, sier Egenes.

Av tusen innsendte bidrag var det kun 20 som ble valgt ut til å opptre på by:Larm, og Egenes sier at det er et trangt nåløye å komme gjennom. Han har tro på at Nagirčalmmiid vil gjøre det bra på festivalen i høst.

Ida Marias gjennombrudd

– Jeg kom ikke med første gang jeg søkte, selv om jeg kjente han som var festivalsjef den gang, minnes den etablerte artisten Ida Maria Sivertsen.

Stjernekamp 2017 - Ida Maria

ROCKA: Ida Maria Sivertsen i Stjernekamp 2017, der hun kom helt til semifinalen.

Foto: Julia Marie Naglestad / NRK

Hun spilte på by:Larm i 2004 og omtales som en av de artistene som fikk sitt gjennombrudd der.

Hun forsto raskt at by:Larm er ikke en festival man kan lure seg inn på. Det er musikken din som avgjør.

Da Ida Maria endelig fikk sjansen i 2004, var hun overlykkelig.

– Jeg husker at jeg hengte opp egenproduserte plakater over hele Bergen, ler hun.

Ida Maria synes at by:Larm er en fantastisk mulighet for unge uetablerte artister. Det er stedet å bli kjent med folk innen musikkbransjen, og få tilbud som kan hjelpe med å bygge videre på karrieren sin.

Ida Marias råd til gutta i Nagirčalmmiid:

  • Skamløs selvpromotering: Del ut flyers før konserten, så folk blir klar over at det er konsert
  • Vit hva du vil: Ikke la andre bestemme hva slags artist du skal være.
  • Ikke la deg presse: Pass på rettighetene dine og få hjelp til kontrakter.

Ida Marias første plate kom i 2008, og året etter turnerte hun i USA. Låtene hennes har blitt brukt i film og tv-serier som Grey's Anatomy, Scream 4, Gossip Girl og Spy. Ida Maria har de senere årene deltatt i Stjernekamp, Skal vi danse, Muitte mu - Husk meg og vært programleder i De neste.

Personlige tekster

Sebastians slekt er fra Porsanger og Vegards slekt er fra Vadsø. De føler tilhørighet til det samiske og Finnmark, og ikke minst samisk mytologi.

Derfor har låtene på EP'n deres samiske titler: Rohttu, Skoavddas og Loahppa (epidemi, hulrom og slutt).

Sebastian Togstad spiller et riff

RIFF: Sebastian Togstad har spilt gitar fra han var 11 år.

Sebastian holder på å lære seg nordsamisk. Foreløpig bruker de ordbok for å finne titler til låtene sine, men drømmen er å lære såpass mye at de kan skrive hele låttekster på samisk.

De føler at det er så mye de kan skrive om. For eksempel om ting som angår dem personlig.

– Kanskje vi kan lage låter om den gangen slekta vår ble tvangsflyttet fra Finnmark under andre verdenskrig. Det er jo en sann historie som er interessant å fortelle om, sier Sebastian.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK