Tidligere TV 2-profil bruker ekte navn i krimbok om metoo

Den neste krimboka til forfatter Trude Teige handler om seksuell trakassering i norsk politikk. Hun bruker virkelige navn og hendelser fra norske metoo-saker som bakteppe for plottet.

Trude Teige

Trude Teiges nye krimbok handler ikke om politi og røvere, men fletter fiksjon og virkelige historier om metoo i maktens haller.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

– Jeg bruker de sanne historiene fra norsk politikk, til og med navnene på dem som har stått i vinden for seksuell trakassering. Det har jeg ikke noe problem med, sier Teige til NRK.

Den tidligere TV 2-journalisten gir over sommeren ut sin sjette krimbok på Aschehoug forlag. Der skal hun flette fiksjon og virkelige historier om metoo i maktens haller.

Teige har brukt sin egen erfaring som mangeårig journalist på Stortinget og intervjuer med ofre for seksuell trakassering i arbeidet med boka.

– Av dette har jeg laget min egen historie, men jeg tror mange som leser boken vil tenke at man ikke helt vet hva som har utgangspunkt i virkeligheten og hva som er fri diktning, sier Teige.

Oppfordrer til varsomhet

Blanding av ekte mennesker og hendelser med fiksjon kan imidlertid fort bli problematisk, påpeker forlegger Anne Gaathaug i Gloria forlag.

– I det øyeblikket du begynner å blande inn virkelige personer og hendelser, er det klart at man må være ekstra varsom, selv i skjønnlitteraturen, sier hun.

– Mye avhenger av hvordan forfatteren har løst det, og hva slags hensyn som er tatt, sier Gaathaug, som legger til at hun ser frem til Teiges bok.

Anne Gaathaug

Forlegger Anne Gaathaug i Gloria forlag sier blanding av fiksjon og virkelighet fort kan bli problematisk.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Selv skal Gaathaugs forlag utgi boka «Uten Nåde», sakprosa skrevet av og om den svenske journalisten Fredrik Virtanen.

Han ble i 2017 anklaget for grove seksuelle overgrep under den svenske metoo-bølgen. Ingen svenske forlag har villet gi ut boka.

Gaathaug sier de gir ut boka fordi Virtanen har stått alene i en ekstrem situasjon.

– Hans fortelling er viktig, men de etiske problemstillingene som dukker opp i kjølvannet av det, som hvilke mennesker og hendelser som er beskrevet, er refleksjoner vi gjør som forleggere hver eneste dag. Det er enda viktigere i dette tilfellet, sier Gloria-sjefen.

Mener folk vil kjenne igjen historiene

Skuespiller Iselin Shumba var en av initiativtakerne bak scene- og filmbransjens oppgjør med seksuell trakassering, under fanen «stille før opptak».

Hun mener det er viktig at metoo tas opp i litteraturen.

– Folk kan komme nærmere inn på hendelsesforløpet, og folk som ennå ikke har forstått alvoret, kan få en ny sjanse til det, sier Shumba.

Hun advarer om at det for leserne kan bli lett å skille fiksjon og virkelighet fra hverandre når metoo-sakene i Norge har fått så bred mediedekning.

– Det har vært så mye detaljer i nyhetene. Selvfølgelig vil folk se hvor ting er plukket fra. Det må gjøres med respekt når det er så nært og sårt for så mange. Men det er viktig at vi tør å snakke om det, sier Shumba.

Iselin Shumba

Iselin Shumba mener det er viktig at litteraturen tar tak i metoo.

Foto: Privat

Teige er enig i at det er ekstremt viktig å innse makten man har som forfatter av fiktiv litteratur når temaet er så sensitivt som metoo.

Boken «Aldri tilgi» som kommer ut i høst, har ikke virkelige personer i norsk politikk som hovedpersoner, men boken er inspirert av metoo i norsk politikk og norske medier, forklarer hun. De virkelige hendelsene er et bakteppe for plottet, men ingen kjente personer er hovedpersoner, understreker hun.

– Vi er veldig påpasselige med å kjenne på egne grenser for hva som kan gjenfortelles, sier hun.

NRK rekrutterer for tida deltakere til prosjektet «Hele Norge snakker», der folk kan bli koblet sammen med noen de er uenige med. 25. mai skal par snakke sammen på arrangementer rundt om i landet. Hvis du vil delta, kan du svare på spørsmålet under for å begynne påmeldinga

Kulturstrøm

  • Highasakite-konflikt avgjort

    Konflikten om hvem som har rettighetene til band-navnet har pågått i to og et halvt år. Nå har Klagenemda for industrielle rettigheter gitt bandets frontfigur, Ingrid Helene Håvik, medhold i at Highasakite-navnet tilhører henne, skriver VG.

    Highasakite
    Foto: Promo, Lasse Fløde
  • Levde i skjul

    Rapperen Kamelen holdt konserter mens han var på rømmen fra politiet, forteller Marcus Mosele til musikkprogrammet P3X. Som fri mann ønsker rapperen å være et forbilde for unge.

    Slottsfjellfestivalen 2018
    Foto: Tom Øverlie