Jonas Dahlberg etter dagens annonsering av at han får utforme de nasjonale minnestedene etter 22. juli. – Jeg ønsker å lage et uhelbredelig sår i naturen, sier den svenske kunsteren.
Foto: Ola Nymo Trulsen / NRK– Det er et svært sterkt kunsterisk konsept, sier Svein Bjørkås, leder av Kunst i offentlig rom (KORO), om svenske Jonas Dahlbergs vinnerforslag.
– Vi ser i hans utkast et konfronterende grep som forholder seg til grusomhetene på Utøya, sa juryleder og KORO-kunstkonsulent Jørn Mortensen da han annonserte vinneren.
Jonas Dahlbergs tre utkast heter «Memory Wound», «Time and Movement» og «Dialogue for the Future».
For minnestedet på Sørbråten, en odde på landsiden like nord for Utøya camping, ønsker han å lage et fysisk kutt i fjellmassen i neset. Navnene på de omkomne skal trykkes på den ene kuttflaten.
Den fjernede massen – 1000 kubikkmeter stein – skal så fraktes til Oslo og danne utgangspunktet for minnestedene der.
– En helt spesiell lesesituasjon
Juryens beslutning var enstemmig. De seks jurymedlemmene har ikke votert over avgjørelsen, men kommet fram til enighet gjennom diskusjon.
– Juryleder Jørn Mortensen, på hvilken måte er vinnerutkastet til Dahlberg konfronterende?
– Det kutter i norsk natur og overfører symbolsk forståelsen av såret etter 22. juli. Samtidig ledes publikum direkte inn i en helt spesiell lesesituasjon ved at de kan stå nærmest inne i såret og se på navnene til de drepte, uten å nå bort til dem. Om ikke brutalt, så er det en konfronterende estetikk som respekterer erfaringene av brutaliteten på Utøya, sier han.
Kostnadene ved bygging av de tre minnestedene er anslått til 27 millioner kroner.
– Er Dahlbergs forslag mulig å realisere slik han presenterer det?
– Kostnadsrammene er vi ganske sikre på, for Dahlberg har gjort en god analyse av det. Vi har også undersøkt reguleringsutfordringene vi kan møte og vært i kontakt med grunneier, så jeg er rimelig sikker på at det kan gjennomføres slik det er foreslått.
– Hva er tankene dine rundt at det ikke ble en norsk vinner?
– Det mener jeg ingenting om, faktisk, sier juryleder Mortensen.
Ville skape et uhelbredelig sår
Jonas Dahlberg sier at ideen om et sår i naturen kom under den første befaringen han hadde på Utøya sammen med de andre finalistene.
– Jeg merket hvor stor forskjell det var å være inne i hovedbygget på Utøya mot å vandre rundt i naturen utenfor. Inne var det fortsatt som et åpent sår, mens utendørs var det som om naturen allerede hadde begynt helbredingsprosessen, selv på steder der flere mennesker hadde blitt drept, sier den svenske kunsteren.
Besøkende til minnestedet ved Utøya skal kunne beskue navnene på de drepte 22. juli fra den andre siden av juvet skapt av kuttet – uten å kunne berøre den andre siden.
Foto: KORO– Da tenkte jeg at å lage et sår i naturen vi aldri kan helbrede ville være en annerledes idé, legger han til.
Den 44 år gamle kunstneren er vokst opp i Bohuslän ved grensen til Norge.
– Norge og Sverige er så nære språklig, kulturelt og geografisk. For meg er det en enorm tillitserklæring å få gjøre dette. Jeg har lest mye litteratur om 22. juli, og det er utrolig vanskelig å begripe det som skjedde. Forhåpentlig blir minnestedene plasser hvor man kan kontemplere, føle på smerten og kanskje forstå det som skjedde 22. juli, sier Dahlberg.
– Det skal gjøre litt vondt
John Hestnes mistet en kollega etter eksplosjonen i regjeringskvartalet, og representerte Nasjonal støttegruppe etter 22. juli i juryen.
– Det heter at minnestedene skal samstemme. Dahlberg har samstemt på motsatt måte – på Sørbråten ved Utøya får du det grusomme, mens du får det intime og gode i regjeringskvartalet. Det falt jeg for aller først.
– Hvordan vil du bruke disse stedene selv?
– Jeg vil bruke dem til å minnes og hedre de jeg kjente som gikk bort. Når jeg går på jobb i regjeringskvartalet i dag, ser jeg blokkene som ble ødelagt og blir påminnet om det grusomme. Jeg gleder meg så til det blir gjort noe ordentlig, slik at jeg heller kan gå til et minnested, sier Hestnes.
Mari Aaby West har vært AUFs representant i juryen.
– For meg har det vært viktig at minnestedene skal uttrykke sorg og gi mulighet til å reflektere. Det som skjedde 22. juli var brutalt og grusomt, og dette forslaget er det som reflekterer det best. Det skal gjøre litt vondt for at vi både skal kunne sørge og se framover, sier hun.
– Regjeringskvartalet fungerer ikke
– Dahlbergs forslag til regjeringskvartalet behøver arbeid, mener kunstkritiker Mona Pahle Bjerke.
Foto: KOROKunstkritiker Mona Pahle Bjerke synes Dahlbergs utkast til minnested ved Utøya er sterkt – men at forslaget til permanent minnested i regjeringskvartalet ikke fungerer.
– Selve uttrykket til minnestedet på Sørbråten favner en flott metaforikk. Men denne amfiliknende nedsenkningen i regjeringskvartalet bryter så radikalt med selve plassens estetikk, sier hun.
– Ideen om å hente ut stein fra Utøya og bruke i regjeringskvartalet er dog kjempegod, så dette forslaget håper jeg blir endret før det blir realisert, legger hun til.
– Hva synes du om at en svensk kunstner skal lage dette?
– Det er ikke problematisk i det hele tatt. Jeg synes det er flott at vi ikke har begrenset oss til tanken på at det måtte være en nordmann. Blikket utenfra kan hjelpe oss å forstå dette traumet.
Minnestedet på Utøya og det midlertidige i regjeringskvartalet skal stå ferdig til 22. juli 2015.
Det er usikkert når det permanente minnestedet i regjeringskvartalet vil være ferdig, siden det ennå ikke er sikkert hva som skal skje i området.
Se bilder av Dahlbergs utkast og de andre finalistene i konkurransen om å få utforme minnestedene:
