Hopp til innhold

Teatere i ordkrig om «The Book of Mormon»

Det Norske Teatret går mot nok en rekord i omsetning og antall solgte billetter – mye takket være «The Book of Mormon». Men Folketeateret mener at statsstøttede teatre bør ligge unna slike kommersielle oppsetninger.

Frank Kjosås og Kristoffer Olsen i Book of Mormon

Frank Kjosås og Kristoffer Olsen har hovedrollene i stykket som har sikret Det Norske Teatret 62,5 millioner kroner i billettinntekter.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK

Det Norske Teatret legger snart bak seg et svært godt 2018 hvor de samlede billettinntektene har økt med 10 prosent sammenlignet med rekordåret 2017.

I sentrum av suksessen står den satiriske musikalen «The Book of Mormon» med Frank Kjosås og Kristoffer Olsen i hovedrollene. Siden premieren i fjor har forestillingen gått for smekkfulle hus, og teateret forventer at det vil bli løst 225.000 billetter i løpet av neste år.

– Det er ingen tvil om at «The Book of Mormon» har vært og er viktig for Det Norske Teatret. Samtidig må jeg understreke at har 200.000 sett resten av repertoaret vi byr på i år, understreker teatersjef Erik Ulfsby.

Erik Ulfsby, direktør ved Det norske teatret

Teatersjef Erik Ulfsby ved Det Norske Teatret mener det ville vært en kulturpolitisk skandale om de skulle måtte avstå fra å lage kommersielt suksessfulle musikkteateroppsetninger.

Foto: Oddvin Aune, NRK

– Massiv statsstøtte

Samlede billettinnteker til «The Book of Mormon» er på 62,5 millioner kroner. I tillegg til en solid omstening får det nynorskspråklige teaterhuset i Oslo 175 millioner kroner i årlig statsstøtte.

Knud Dahl, som er direktør ved det privatdrevne Folketeateret i Oslo, er kritisk til valget av repertoar hos Det Norske Teatret.

– Slik det er nå så kan man si at det gode økonomiske resultatet som Det Norske Teatret opplever er tuftet på en blanding av en massiv statsstøtte kombinert med store kommersielle West End- og Broadway-stykker.

Han henviser til at «The Book Of Mormon» har vært en stor internasjonal musikalsuksess, på lik linje med «Charlie og sjokoladefabrikken», som Det Norske Teatret setter opp neste høst.

– På vegne av Folketeateret kunne jeg ønsket meg at de store, tunge institusjonene som får statsstøtte er litt mer kreative i valg av repertoar og overlater de rent kommersielle titlene til de som driver privat helt uten offentlig støtte, sier Dahl som selv har hatt suksess i høst med å sette opp klassikeren «The Phantom Of The Opera».

– Men er det ikke bra at Det Norske Teatret har et program som slår an hos publikum?

– Vi forstår selvsagt at Ulfsby gjør det valget for å fylle huset sitt og få gode resultater. Vi er ikke dermed enige i at det er en riktig måte å forvalte den massive statsstøtten på. Det er politikernes oppgave å vurdere hvor mye av kulturbudsjettet de skal bruke på å sponse rent kommersielle titler, sier Dahl.

Knud Dahl, direktør Folketeatret

Direktør Knud Dahl ved Folketeateret ber de store institusjonene som får statsstøtte om å overlate de rent kommersielle titlene til de som driver privat helt uten offentlig støtte.

Foto: Anette Holth Hansen / NRK

– Kulturpolitisk skandaløst

Erik Ulfsby ved Det Norske Teatret er fullstendig uenig med Dahl.

– Vi har helt siden oppsetningen av musikalen «Oklahoma» i 1949 hatt internasjonalt musikalteater som en del av vår profil, og de siste årene noe mindre enn tidligere. Balansen er sånn at 21 av 23 premier ikke er i denne kategorien. Det hadde vært oppsiktsvekkende om Det Norske Teatret skulle legge vekk hele sitt DNA og sin profil fordi noen private skal tjene penger på det et annet sted, sier Ulfsby.

Han minner samtidig om at Det Norske Teatret har en spesiell oppgave med å ta vare på nynorsk som språk.

– Vi har et formål utover å skape kunst, og det er det språkpolitiske. Disse store satsingene er og har vært svært viktige for det nynorske språket. Og om ikke vi gjør det på nynorsk, så finnes det ikke noen andre musikkteater i denne skalaen som vil gjøre. Og det ville vært kulturpolitisk skandaløst.

– Forstår du at Folketeateret, som ikke får statlig støtte, kan synes det er vanskelig å konkurrere med dere?

– At det kan være krevende å drive privat har jeg stor forståelse for. Jeg er glad for at mange også lykkes med det. Men det er en gevinst om folk har en positiv opplevelse med et musikkteater ett sted, som kan føre til at de har lyst til å oppsøke det igjen et annet sted. Jeg tror ikke det er avgjørende hvilken arena det foregår på, sier Ulfsby.

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters