Grunnlovsekspert Arne Flitflet kaller tabben for kjedelig.
Foto: PER LØCHEN / Scanpix
Martin Kolberg (Ap) kalte vedtaket historisk da den nye Grunnloven ble vedtatt i vår.
Foto: Solum, Stian Lysberg / Scanpix– Det må være pinlig for Stortinget. Her er det snakk om den mest symboltunge loven vi har. At man da vedtar noe som er en feil, det er litt kjedelig, det sier jurist Hans Petter Graver som ledet arbeidet med å skrive grunnloven på nynorsk.
Han må nå innse at noen har klart å rote det til, slik at det ikke er den endelige versjonen, men den nest siste.
Den nynorske versjonen av Grunnloven ble vedtatt 6. mai i år. Det ble første gang at Norge hadde en offisiell versjon på nynorsk.
– Det er en veldig god nynorsk tekst og et arbeid gjort av en gruppe svært språkkyndige folk, sa Norges Mållags leder Marit Aakre Tennø til NRK.
Men lovteksten var ikke så god som den burde ha vært. Grunnlovsekspert Arne Fliflet sammenligner den vedtatte loven med den riktige for NRK. Det er en rekke feil i loven:
Embetsførsle er for eksempel blitt til embetsutøving.
Til sammen finner han cirka 25 språklige forskjeller.
– Det er kjedelig. Det er jo det. Man burde ha unngått det. Det burde ikke ha skjedd, i alle fall ikke med en så alvorlig ting som Grunnloven, sier Fliflet.
- Les også: Grunnloven blir nynorsk
Menneskelig feil
Nøyaktig hva tabben skyldes, er uklart. Men lederen av kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget, Martin Kolberg (Ap), sier det har skjedd en menneskelig feil.
– Antageligvis er det tastetrykk vi snakker om her, hvor det er kommet opp en såkalt «annen fil», som det heter på dataspråket. Det ryddes det opp i, men så lenge det ikke har skjedd noe konstitusjonelt galt eller har hatt noen rettslig betydning, så har jeg ingen alvorlig bekymring til dette. Men er det nødvendig å rette opp ting, så skal vi gjøre det.
Det er det opp til stortingspolitikerne selv å gjøre. Grunnlovsekspert Arne Fliflet synes det bør gjøres et nytt vedtak.
– Man har jo gjennomgått grunnloven ved flere anledninger for å rette opp språklige feil. Hvis man skal følge tradisjonen, bør man ta dette alvorlig, sier Fliflet til NRK.
Men det kan ta en stund før den korrekte grunnloven ser dagens lys. En grunnlovsendring krever nemlig at forslag og vedtak skjer i to ulike stortingsperioder. Dermed kan nynorskversjonen først vedtas etter 2017.
