David Gahan ledet an i det som ble et vekkelsesmøte i Oslo Spektrum tirsdag (Foto: Scanpix)
Da Depeche Mode som lettbeinte popsynthere i 1981 sang ”Just Can’t Get Enough” opp på listene, trodde vel ingen at vi her hadde fått et band som fansen 25 år seinere fortsatt ikke skulle kunne få nok av.
Men slik er det blitt. I takt med at Depeche Mode under Martin Gores musikalske ledelse er blitt mørkere og mer industrielle, er gruppa blitt en institusjon med appell til flere generasjoner rockinteresserte.
Forsatt med oss
Fjorårets album ”Playing the Angel” viste dessuten at de fortsatt har noe å gi, der de kontrasterer det dyptloddende åndelige med det medrivende melodiøse.
Fansen kunne ikke få nok av David Gahan og Depeche Mode (Foto: Scanpix)
Og med vokalist David Gahan som seremonimester bygget trioen tirsdag kveld bro over motsetningene, mellom det dystopiske og det eleverte, i noe som etter en glimrende start trådte vannet litt midtveis, før de mot slutten la inn et ekstra gir som fikk konserten til å minne om et mørkt industrielt vekkelsesmøte.
Elegant scene
Med en scene formet som en futuristisk romstasjon badet i blodrødt lys og med mange små skjermer som i et sorthvitt collage illuderte et fragmentert bilde av en knust verden, loset bandet oss igjennom et sett fint balansert mellom gammelt og nytt.
Og hvor de allerede i den kraftfulle åpningen med ”A Pain That I’m Used To” og ”John the Revelator” fra fjorårets album slo an tonen og viste at de ikke ønsket å hvile på gamle laurbær. Samtidig som gamle favoritter som ”A Question of Time”, ”Walking In My Shoes” (med imponerende allsang) og ” I Feel You” knyttet linjene bakover på en måte som forente fortid og nåtid til et homogent uttrykk.
Frelseren Gahan
Mens Andy Fletcher styrer romskipet bak sin konsoll og David Gore veksler mellom maskiner og gitarer, har Depeche Mode i David Gahan den fødte popstjernen med evne til å forføre, der han autorativt bruker hele scenen og mikrofonstativet, mens han poserer, vrikker på hoftene og vrenger stemmen suggestivt mens han egger opp stemningen.
Det greide Gahan så godt tirsdag at da de etter halvannen time serverte superhiten ”Personal Jesus” framsto han som en moderne frelser som, dersom han hadde ønsket det, sikkert kunne gått tørrskodd på folkehavets utstrakte hender. Og da bandet i ekstravadelingen vendte tilbake til sitt eget utgangspunkt med ”Just Can’t Get Enough”, så ville jubelen, de viftende armene og den rungende allsangen ingen ende ta. Fansen kunne ikke få nok av Depeche Mode.
Dette spilte Depeche Mode:
«A Pain That I'm Used To»
«John the Revelator»
«Question of Time»
«Policy of Truth»
«Precious»
«Walking in My Shoes»
«Suffer Well»
«Damaged People»
«Home»
«I Want it All»
«Sinner in Me»
«I Feel You»
«Behind the Wheel»
«World in My Eyes»
«Personal Jesus»
«Enjoy the Silence»
Ekstranumre:
«Shake The Disease»
«Just Can't Get Enough»
«Everything Counts»
«Never Let Me Down Again»
«Goodnight Lovers»