Lisa Loven Kongsli og Kristofer Hivju leder an i det svenske høyfjellsdramaet med norgespremiere 24. oktober.
– Forbasket fornøyd
Ruben Östlund, som vant Nordisk råds filmpris for «Play» i 2012, hevder samarbeidet med duoen har forandret ham som regissør.
Les anmeldelsen av «Turist » her
– Før har regien min vært veldig konkret og praktisk: «Gå dit og gjør det!» Her måtte det skje noe inne i rollefigurene, og da hviler et større ansvar på skuespillerne, sier han til NTB.
Ifølge Östlund skapte Kongsli og Hivju langt på vei figurene sine selv.
– Jeg er så forbasket fornøyd med dem. Nordmennene spiller skjorta av svenskene i filmen, tilføyer han oppstemt på telefon fra Göteborg.
Snøskredfare
«Turist» er historien om den skisporty småbarnsfamilien som har lagt vinterferien til Frankrike.
Idet et kontrollert snøskred tilsynelatende havner ut av kontroll og kommer feiende inn over alpeidyllen, blir mamma Ebba (Kongsli) og pappa Tomas (Johannes B. Kuhnke) stilt på en fysisk og psykisk kraftprøve.
– Dilemmaet er dobbelt. Det ene handler om hvorvidt du skal bli hos ungene dine eller flykte i en sånn situasjon, sier Östlund, som forteller at ideen skriver seg fra et internettklipp av lignende dramatikk.
– Det andre handler om at det siden ikke er lett å erkjenne hva du har gjort, og at det heller ikke er så lett å lyve om det. Det blir vanskelig uansett hvordan du velger å håndtere materien.
Dramakomedie
Krisestemning til tross: Filmen har sterke humoristiske innslag. Ikke minst når kompisen Mats (Hivju) melder seg med velmente råd, lysner tonen.
- LES:
– Amerikanerne synes den er veldig morsom. De beskriver den som komedie fra start til mål. Dessuten virker det som om mange kvinner fryder seg over å se mannen bli trykket litt ned, humrer tvillingfaren Östlund.
Han legger likevel ikke skjul på at budskapet er alvorlig.
– Et av de mest reproduserte bildene i film, kanskje bortsett fra «kvinnen som sexobjekt», er «mannen som helt». Men sjekker du statistikken, viser det seg at gutta har tydeligere tendens til å reagere egoistisk enn jentene har. Det finnes en myte om katastrofesituasjoner som bygger på «Titanic»-forliset, en myte som stemmer dårlig med virkeligheten.
Seierssikker
Östlund er optimistisk foran Oscar-racet. Han sier han blir skuffet hvis han ikke blir presentert blant de nominerte i Foreign Language-kategorien i januar. Imens varmer han opp med å kjekle i tabloidspaltene hjemme med sin gamle mentor Roy Andersson om hvem som fortjener neste års Guldbagge.
– Roys «En due» har ikke sjans objektivt sett mot «Turist», fleiper han. Det skal bli så kult å slå ham. Om han bare skal få prisen for lang og tro tjeneste, blir jeg forbannet.
– Og deretter går karrieresteget til Hollywood?
– Nei, jeg kjenner ikke noe sug etter det, selv om det godt kan hende at min neste film blir engelskspråklig.
- LES:
Östlund henter fram den seriøse stemmen igjen.
– Vi trenger strengt tatt ikke mer amerikansk kultur. Den er dominant nok som den er. Det vi trenger, er kultur som dyrker fram andre bilder og flere nyanser.