Til Hans Børli
(I dialog med diktet "Tanker om form".)
Dine dikt var fugler i ditt indre
som svevde høyt der skogen vokste tett.
Dine fugler skulle ingen hindre
å stige fritt, å sveve vidt og bredt.
Fuglene var lenge lukket inne
i stengte former, i en gitt figur.
Dine fugler skulle ingen binde,
du lot dem fly, du sprengte formens bur.
Men kanskje er det slik når tiden vender,
og fugler settes fri av andre hender,
at de som før var fiender blir venner.
Din fugl ble fri, jeg elsker deg for dette.
Men også fjær fra fuglen min er lette,
de er en fargerik og fri sonette.
Sven Aasmundtveit