Hopp til innhold

Egil Stokke: Adrians krans

Egil Stokke skriver om denne sonett-kransen han har sendt oss: Jeg legger ved en sonett-krans for å vise at også denne formen kan være liv laga. Den inngår egentlig som "hoved-tavle" i et triptyk, men skulle vel kunne stå alene. Dette er et sorgarbeid, og kransformen kom til meg som eneste mulighet i forsøket på å veve inn det spinkle spinn av tid og slekt, av drøm, lengsel og liv; spenne opp et magisk nett for fastholdelse og kommunikasjon over dødens grind; et "ømt i rytmer nagle fast".

Egil Stokke: Sonett d’esprit

Egil Stokke har også sendt oss et eksempel på det han kaller den rene ordleksgleden, den gjennomførte uhøytidelige "sonett d’esprit": Tema er fra privatsfæren, men fra en gjenkjennelig situasjon: alle forviklingene som kan oppstå når man skal kjøpe den eneste rette presangen til fruen; en CD med deres felles store kjærlighet, den uforlignelige sopranen Joan Sutherland forteller han. I lettelseseksplosjonen over at alt ordner seg i siste sekund organiseres en liten narrelek, med en to-trinns oppklarings-dementi-sonett – med parentetisk hale: