Hopp til innhold

Stort Munch-maleri solgt for 215 millioner kroner på auksjon

«Dans på stranden» var onsdag under hammeren på auksjonshuset Sotheby’s i London. Det var skipsreder-arving Petter Olsen som solgte maleriet som har en usedvanlig historie.

"Dans på stranden" av Edvard Munch. Bildet er litt over 4 meter bredt

Et utsnitt av «Dans på stranden», det fire meter lange maleriet som skal auksjoneres bort 1. mars. Se hele bildet i saken.

Foto: Sotheby's

– Jeg er svært fornøyd, sier Petter Olsen til NRK om salget.

Han beskriver salget som historisk i en pressemelding onsdag kveld.

– Denne anledningen er et historisk møte mellom to familier som begge har beundret og støttet Munchs kunstneriske liv og virke i Tyskland og Norge, uttaler Petter Olsen i en pressemelding onsdag kveld.

Maleriet gikk under hammeren for 181 millioner norske kroner. Med omkostninger er den totale prisen rundt 215 millioner kroner, opplyser kunsthistoriker og representant Cecilie Malm Brundtland for Sotheby's i Norge.

– Dette bildet har jo en veldig spennende historie ettersom det har tilhørt en jødisk kunstsamler, Curt Glaser, som ble tvunget til å selge bildet da nazistene kom til makten i Tyskland, sier Brundtland.

Bildet hun beskriver, «Dans på stranden» av Edvard Munch, var under hammeren på auksjon i London onsdag kveld.

Bildet har den siste uken vært utstilt i Sotheby’s lokaler, og aktører fra hele verden har kunnet legge inn bud.

"Dans på stranden" av Edvard Munch. Bildet er litt over 4 meter bredt. Originalutsnitt.

Maleriet er over fire meter bredt og det eneste i den originale samlingen på 12 verk som har en privat eier.

Foto: Sotheby's

«Dans på stranden» er et av 12 verk Edvard Munch malte på bestilling fra den tyske teaterdirektøren Max Reinhardt. Samlingen blir ofte referert til som Reinhardt-frisen.

– Det er bare dette ene igjen som fremdeles er i privat eie, sier Brundtland.

De andre maleriene eies i dag av ulike tyske museer. De fleste av dem finnes i samlingen til Neue Nationalgalerie i Berlin.

Måtte flykte fra nazistene

Maleriene dekorerte veggene til Reinhardts banebrytende teater i Berlin på begynnelsen av 1900-tallet. Idéen var at de skulle omringe publikum i en sal i teatrets øverste etasje og symbolisere det Munch selv kalte «den moderne psyken».

Da teatret skulle pusses opp noen år senere ble maleriene i samlingen skilt fra hverandre. «Dans på stranden» ble kjøpt av kunstsamler Curt Glaser, som den gang var direktør ved kunstbiblioteket i Berlin.

Tegning av Elsa og Curt Glaser, tegnet av Edvard Munch i 1913.

Både Thomas Olsen og Curt Glaser var personlige venner av Edvard Munch. Her er en tegning Munch tegnet av Curt Glaser og hans kone, Elsa.

Foto: Sotheby's

Men under opptrappingen til andre verdenskrig ble Glaser, som hadde jødisk bakgrunn, tvunget til å selge samlingen sin og rømme landet da nazistene tok over makten i 1933.

Ifølge arvingene eide Curt Glaser flere tusen kunstverk som han ble tvunget til å selge for en mye lavere pris enn de var verdt.

Slik falt det i hendene på skipsreder Thomas Olsen, som kjøpte «Dans på stranden» på auksjon i Oslo bare måneder senere.

Maleriet utsmykket loungen i Olsens skip MS Black Watch som reiste flere måneder mellom Oslo og Newcastle før andre verdenskrig brøt ut i Europa.

Bildet "Dans på roser" da det hang i Thomas Olsens luksuscruise MS Black Watch som seilte mellom Oslo og Newcastle. Bildet er fra 1939

​​​​​​​På veggen i salongen på MS Black Watch henger «Dans på stranden». Fotografiet er fra 1939.

Foto: Sotheby's

Deler gevinsten

Glaser-arvingene har de siste årene kjempet for kompensasjon for maleriene. I flere sammenhenger har de vunnet.

Kunstmuseet i Basel kompenserte blant annet Glaser-arvingene for 200 kunstverk i 2020. Også denne samlingen inneholder verk av Munch, ifølge den tyske avisen Deutsche Welle.

Også andre museer, som Ludwig Museum i Köln og Rijksmuseum i Amsterdam, har returnert verk til Glaser-arvingene.

Når «Dans på stranden» nå skal få ny eier, har Olsen-familien kommet til enighet med Glaser-arvingene om å dele gevinsten av salget.

Curt Glaser i hjemmet sitt

Curt Glaser i hjemmet sitt.

Foto: Sotheby's

– Vi er alle utrolig spent, sier Bettina Basanow (83) til NRK.

Hun er den eldste gjenlevende av Curt Glasers arvinger. Ifølge henne får Glaser-familien 25 prosent av salget.

Basanow er i dag bosatt i Denver, USA, og er niesen til Curt Glaser.

– Jeg ante ikke engang at dette maleriet eksisterte før for noen måneder siden, forteller Basanow.

Hun forteller at det var Petter Olsen selv som tok kontakt med Glaser-arvingenes advokat for å diskutere salget.

Hør Bettina Basanow snakke om Munch-maleriet:

– For meg er dette en kompensasjon, jeg føler at vi får en slags gjengjeldelse. Nazistene ødela familier og vi lever fremdeles med konsekvensene av dette, sier Basanow.

– Med dette salget markerer vi våre familiers fortsatte støtte og beundring til denne enestående kunstneren, uttaler Petter Olsen i en pressemelding onsdag kveld etter salget.

Sotheby's oppgir at kjøperen er anonym, men at det var fire budgivere fra tre ulike kontinent som kjempet om bildet.

– Resultatet understreker Munchs unike og mektige resonans i dag, og hans voksende globale skikkelse, sier viseformann Simon Shaw ved Sotheby's til NRK via Sotheby's Norge.

Kaller avtalen rørende

– Det har vært en rørende prosess, sier viseformann ved Sotheby's, Simon Shaw. Han har vært direkte involvert i forhandlingene med de to familiene.

– Munch inspirerte til radikal lojalitet og entusiasme for arbeidet sitt og både Glaser og Olsen var veldig viktige for ham, forteller Shaw.

Munch (bakerst) og Glaser i bil i Oslo, den gang Kristiania, i august 1913. Glaser sin kone, Elsa, står også i bilen.

Edvard Munch (bakerst) sammen med Glaser-familien i Oslo, den gangen Kristiania, i 1913.

Foto: Sotheby's

Munch var nemlig personlig venn med både Thomas Olsen og Curt Glaser, og malte blant annet portretter av deres respektive koner – Elsa Glaser og Henriette Olsen.

– Det å kunne bringe de to familiene sammen, som aldri før har møttes, har vært veldig rørende, sier Shaw.

Vil ikke legge inn bud

Direktør Tone Hansen avviser at Munchmuseet vil legge inn bud på maleriet.

– Dette maleriet er ikke nødvendig for oss, sier hun.

Når Munchmuseet går til innkjøp av nye malerier er det for å skaffe seg noe som kan utfylle den allerede eksisterende samlingen på nesten 1200 malerier og 18.000 trykk, forteller Hansen.

KUNST OG MERKEVARE: Edvard Munchs kunst er begge deler. Men det vekker reaksjoner når kunstneren først og fremst omtales som en merkevare.

«Dans på stranden» inneholder samme tematikk som et av Munchs mest kjente verk, «Livets dans» (over), som er eid av Munchmuseet.

Foto: Børre Høstland / Munch, Edvard

«Dans på stranden» har mye av den samme tematikken som «Livets dans», som allerede er godt representert på Munchmuseet.

– Men det jeg håper er at det blir i en offentlig samling og blir gjort tilgjengelig for publikum, slik at det ikke bare blir «borte» i en privat samling, sier hun.

Gjemte malerier

Da krigen brøt ut i 1939 eide Thomas Olsen rundt 30 Munch-malerier. Nazistene hadde erklært Munchs kunst som «pervers» og allerede plyndret 32 tyske museer.

Petter Olsen på Sotheby's auksjonshus

Petter Olsen solgte «Skrik» i 2012 til det som den gang tilsvarte 600 millioner norske kroner.

Foto: Linda Forsell / NTB scanpix

Olsen gjemte dermed hele samlingen sin på en låve på Sandbu gård i Vågå.

Blant maleriene som ble bortgjemt var «Dans på stranden» og en versjon av «Skrik». Sistnevnte ble solgt til rekordhøye 600 millioner kroner i 2012.

Pengene brukte Olsen til å realisere Ramme gård, der blant annet Olsens privateide kunstverk av Munch og flere andre norske kunstnere er utstilt i museumsdelen.

Petter Olsen har solgt flere av Munch-maleriene han arvet av faren. Sist var i mars i fjor, da han solgte to Munch-verk for til sammen 244 millioner kroner.

Kulturstrøm

  • Sterke poplåter, men lite utvikling

    – Billie Eilish er i samme posisjon nå som Rihanna i sin tid var i. Hun kunne prøvd seg på hva enn hun ville, og fansen hadde slukt hva enn slags utvikling hun gjorde med glede og entusiasme. Da er det litt skuffende at dette albumet er artistens minst videreutviklede karrieresteg så langt, skriver musikkritiker Sofie Martesdatter Granberg om artistens nye album «Hit Me Hard and Soft».