"Tegn til kjærlighet" er tittelen på Jan Kjærstads første roman etter at han ble tildelt Nordisk Råds litteraturpris for siste bind i trilogien om Jonas Wergeland.
- Kjærligheten har nok vært tilstede i alt jeg har skrevet. Men det er jo en viss risiko forbundet med å skrive om kjærligheten, siden så mange har gjort det før. I denne boken har jeg villet se om jeg kunne finne en litt frisk vinkel inn til det temaet vi bruker halve livet vårt på å finne ut av.
Åpne seg for kjærligheten
Dette er også en roman om vår evne til å elske?
- Ja, og jeg tror jo at evnen til å elske ligger i oss, men noe av utfordringen er at vi ikke tør å lukke opp de dørene som fører inn dit. Hovedpersonen i romanen, Cecilia, tar sats på et tidspunkt, men kanskje like mye blir hun funnet av en mann, og tør å gi seg hen til kjærligheten, hun tør lukke seg inn i de rommene han åpner dørene til.
Du mener at kjærligheten er det største av alt?
- Vi har jo i årtusner sagt til oss selv at kjærligheten er sterkere enn døden, men vi tror ikke helt på det. I denne romanen vekker hovedpersonen helt konkret et menneske opp fra de døde med sin kjærlighet.
Skriftens symbolikk
Skriften er en viktig del av prosjektet ditt - hovedpersonen Cecilia er skrift-designer?
- Jeg er jo tross alt forfatter, jeg har tro på tegn, skrift og bokstaver. Cecilia er ganske visst preget av sin bestefar, som meisler inn bokstaver i stein, og som forgyller dem, til og med, og hun får en følsomhet for tegn. Men Cecilia har også en ekstraodinær følsomhet for tegn som ikke er bokstaver, men tilsynelatende ubetydelige tegn som en katts potespor, en form på et brød... Dette er uttrykk for en sanselighet, skriften er ikke bare tørre bokstaver, den er også alt det som befinner seg bakenfor.
Cecilia møter Arthur som er baker, men også musiker. Han spiller cello, hvorfor det?
- Han spiller cello fordi det er kjærlighetens instrument. Den har en varm tone og klang, og skaper en sensuell lyd, sier Jan Kjærstad.
Hør Kjærstad lese
"Tegn til kjærlighet" kommer i neste uke. Vil du høre mer fra Jan Kjærstads visitt i P2s Kulturbeitet, og høre en smakebit fra boken, så klikk deg inn på lydlenken oppe til høyre.
Fra en samtale med Agnes Moxnes
Kulturbeitet, NRK P2
25. september 2002
