Forfatter Jan Kjærstad har oppdaget at miljøskildringer og referanser kan finpusses ved hjelp av minnebanken på nettet, noe han benytter seg av mens han skriver sin nye roman.
-Jeg jobbet med et kapittel hvor noen ungdommer sitter og ser musikkvideoer på slutten av 80-tallet. Og så følte jeg at jeg trengte å friske opp noen av sangene og videoene. Ikke fordi jeg ikke husket dem, men når jeg hørte dem på nytt, husket jeg så mye mer om den tiden.
Bevarer husroen
Nettstedet YouTube er blitt en kjempestor minnebank for vår nære historie. Her finner vi barne-tv fra søttitallet, såpeserier fra åttiallet og norsk humor fra nittitallet.
-Hva gjorde du før?
-Da måtte jeg spørre venner, og så endte det med diskusjoner om for eksempel hvorvidt jenta i Lionel Richies video var blind eller ikke. Det satte jo i gang noen morsomme prosesser, men det sparer mye tid å bruke YouTube.
Lionel Richie
Foto: DAVE DIETER / APEn større leseropplevelse
Søkefunksjonen på nettstedet gjør at man kan finne frem til konkrete replikker, filmscener og levende bilder av alt mulig. Jan Kjærstad vil gjerne at leserne hans også går til YouTube for å få en større opplevelse av boken.
-En leser kan gå inn på YouTube og faktisk se det jeg skriver om. Det håper jeg kan bli en fin sideopplevelse, og det er jo en av lesingens gleder.
Sannheten finnes på internett
Nasjonalbiblioteket samler på tekst, bilde, lyd, film og elektroniske dokumenter på vegne av oss nordmenn. Stig Bang jobber med formidling på internett.
-Folk søker informasjon og kunnskap på en annen måte enn de gjorde før. De forventer å finne svaret på internett, og finnes det ikke der, finnes det ikke i det hele tatt.
Nyskaping av minner
Jan Kjærstad har opplevd å rote seg bort i timesvis på YouTube. Men han syns ikke det er så farlig.
-Vi bruker mye av tiden vår på å bearbeide minner og å være nostalgiske. Jeg er også av den oppfatning at man ikke husker en gammel opplevelse på samme måte hver gang. Det er en slags nyskaping av minnet hver gang du minnes.
