Norsk ungdom velger heller å se enda en Fast & Furious-film – enn å se den kritikerroste norske filmen «Hoggeren».
Når de først går på kino da.
For ungdom mellom 16 og 24 går også halvparten så mye på kino som før. For 15 år siden gikk de i snitt 10 ganger i året. Nå går de kun 5 ganger i året, viser tallene fra NFI, som er bekymret over utviklingen.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
– Det ønsker vi å jobbe med, for vi tenker at denne målgruppen er veldig viktig, sier Stine Helgeland, avdelingsdirektør i NFI, som er de som fordeler penger til norske filmskapere.
Artikkelen fortsetter under
Bekymret for fremtiden
Filmprodusent Pål Røed har produsert ungdomsfilmer som blant annet «Switch» – og er snart aktuell med en ny norsk ungdomsfilm som skal hete «Battle». Han tror den fallende interessen blant ungdommer for kino, og spesielt norsk film kan få negative konsekvenser i fremtiden.
– At færre ungdommer ser norsk film nå, fører til at det etter hvert vil være færre voksne som ser norsk film. Når de tenåringene blir voksne, så har ikke de den tilliten de kunne hatt til norsk film, sier han.
Røed mener det lages for få filmer for ungdommer i Norge i dag, og tror filmskapere føler det er en for stor økonomisk risiko å lage film til ungdom, siden de sjeldnere går på kino.
Men dette kan NFI gjøre noe med, mener filmprodusenten.
Vil ha mer tilskudd for ungdomsfilmer
I dag er det slik at hvis du skal lage film i Norge så kan du få to typer økonomisk støtte fra NFI. Du kan få penger før du har begynt å lage filmen, og så kan du få støtte etter filmen har begynt å gå på kino, basert på hvor mange som har sett filmen.
Og hvis du lager barnefilm, så får du dobbelt så mye penger i etterkant. Fordi NFI, styrt fra politisk hold, anser det som ekstra viktig å lage barnefilm.
– Det er litt rart at man ikke har noe lignende tiltak for å nå ungdommen. Man kunne for eksempel si at en kan få 150 prosent etterhåndsstøtte for ungdomsfilm eller til og med 200 prosent slik som for barnefilmer, sier Røed.
Men NFI er ikke villig til å endre tilskuddsordningen med det første.
– Jeg mener vi har et godt tilskuddssystem i dag, så kan man alltids diskutere om noen skal prioriteres opp eller ned, men da går det på bekostning av andre igjen, sier Stine Helgeland.