Staten har brukt 72 mill. på norsk språkdatabase: – Tjener ikke formålet

«Snart ni år etter at Språkbanken ble opprettet, mener vi at man kan slå fast at banken ikke tjener det formålet den var tiltenkt», heter det i en rapport fra Språkutvalget.

Siden 2010 har Språkbanken vært bygget opp som en offisiell database, for å sikre det norske språk og hindre tap av dialektmangfoldet i møte med teknologisk utvikling. Åtte år og 72 millioner kroner har gått med til databasen, som er fritt tilgjengelig.

Men Språkbanken brukes ikke av teknologigigantene som nå sitter i førersetet for språkteknologi, gjennom smarthøyttalere som Google Home og Amazons Alexa. I tillegg mangler viktige språkdata og det er tvil om banken er godt nok organisert for formålet, heter det i rapporten fra Språkutvalget.

NRK har vært i kontakt med Google Norge, som sier de har jobbet med språkutvikling innad i organisasjonen, til tross for kjennskap til Språkbanken.

Må sikre mangfoldet

– Faren ved dette er at det ikke er vi som får definere det norske språklige mangfoldet hos de globale teknologiaktørene, sier teknologidirektør Shahzad Rana i Microsoft Norge, som har sittet i Språkutvalget.

Til neste år går ti nye millioner inn i Språkbanken gjennom statsbudsjettet. Til sammen vil da 82 millioner kroner ha gått inn i banken.

Rana mener disse pengene må brukes til å gjøre Norge til premissgiveren for utviklingen av eget språk. Dette for å sikre at dialektmangfoldet ivaretas gjennom teknologien.

– Vi må se på hva det er vi skal gjøre. Strengt tatt har det ingen hensikt å putte enda mer penger inn i noe som ikke fungerer, sier Rana.

Det er Nasjonalbiblioteket som forvalter Språkbanken. De er ikke enige i Ranas syn på Språkbanken.

– Fram til i dag har det vært satset på utvikling av tekstbaserte ressurser, ikke taleressurser for å møte behovet i de nye talebaserte tjenestene. Det er dette vi vil starte opp nå, og derfor foreslo vi sammen med Språkrådet en slik satsing for et år siden, skriver presseansvarlig Nina Mari Bræing i en e-post til NRK.

Ikke mottatt henvendelser fra teknogigantene

Nasjonalbiblioteket opplyser at Språkbanken er aktivt brukt av blant annet mediekonsernet Schibsted, Universitetet i Bergen og Store norske leksikon.

Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre sier nødvendighetene for norsk språk fremover vil være en satsing som kan møte utfordringer med de nye talebaserte digitale tjenestene.

– Derfor har vi bedt om penger til prosjektet med Språkrådet, for å få en økt satsing på språkteknologi. Blant annet utvikling av norske taleressurser med særlig vekt på dialektvariasjon, sier han.

Nasjonalbiblioteket opplyser at de ikke har mottatt henvendelser fra noen av de store teknologimiljøene de siste årene, og at de heller ikke har mulighet til å pålegge industrien å bruke Språkbanken.

– Men det er ingen tvil om at vi trenger å komme i bedre kontakt med utviklermiljøet der ute. Vi ser at vi har god dialog med forskning- og offentlig sektor, men at vi må angripe utviklermiljøene i privat sektor annerledes. Dette har vi tenkt å sette i gang med, sier Myhre.

Oppfordrer til dialog

Språkrådet sier til NRK at Språkutvalgets rapport peker på at det er på tide med en evaluering av Språkbanken.

– Hvordan funker den, hvem bruker den? Det må vi da se på om vi skal være med på å be Nasjonalbiblioteket om å gjøre, sier leder Åse Wetås.

Shahzad Rana tror massive endringer i markedet siden initiativet til banken først kom i 2007 og dårlig kommunikasjon ut til teknogigantene, kan være noen av årsakene til at Språkbanken ikke har nådd ut.

Nå mener han det blir viktig å invitere inn de toneangivende teknologiske aktørene i dialogen om fremtidens Språkbank.

– Det vil gi en database med kvalitet, som det kan bygges produkter som representerer det språklige mangfoldet på, sier Rana.