Landskappleik- og Spellemann-vinnar Gjermund Larsen har nyleg gitt ut sitt tredje album med eigen trio, og kjem rett frå turnéavslutning i Bergen når vi møtest på familiegarden i Verdal, der han no bur med familien på fire.
Les melding av albumet «Reise»:
– Samspelet sit i fingrane og i kroppen
Gjermund har godt musikalsk selskap på garden: foreldra Geir Egil og Maj Britt er folkemusikarar og -dansarar, og storebror og felespelar Einar Olav har også flytta heim til bygda.
– Vi har jo spelt i lag så lenge eg kan hugse, seier Gjermund Larsen.
– Samspelet sit i fingrane og i kroppen. Vi treng ikkje øve i fem timar for å finne kvarandre, det kjem på første tonen.
Det aller tettaste samspelet har Gjermund med storebror Einar Olav Larsen. Dei spelte inn plate i lag i 2004, og har spelt saman med mellom andre Trondheimsolistene og søstrene Hemsing.
– Eg har eit lausare forhold til melodien
To år eldre Einar Olav var allereie reine ringreven då Gjermund tok opp fela i seksårsalderen, og det vart eit opplagt og etter kvart etablert mønster at storebror tok seg av førstestemma – noko som har sett sitt preg på Gjermunds spelestil.
– Det er stort sett framleis Einar Olav som spelar førstestemma når vi spelar i lag, seier Gjermund.
– Eg har fått lov til å spele andrefiolin, og improvisere og leike meg litt. Det har vore viktig for utviklinga av meg som musikar og komponist, eg har hatt eit litt lausare forhold til melodien.
– Øvde medan han låg i sofaen
Sine første konsertoppdrag hadde Gjermund og Einar Olav på sanitetshuset nokre steinkast unna, med twistposar og kanskje ein femtilapp som betaling – stor stas den gongen. Men det var ikkje alltid enkelt å få Gjermund på scenen:
– Før ein konsert i tredje klasse, fann han plutseleg ut at han ikkje ville spele, fortel faren Geir Egil.
– Så gjekk han og låste seg inn på toalettet. Men etter å ha vore der ein halvtimes tid, ombestemte han seg.
Særleg belastande var det ikkje for brørne å spele fiolin, dei var aktive på fleire frontar og hadde nok av jamaldringar som dreiv med det same. Gjermund hadde dessutan sin eigen måte å lette byrdene på:
– Han var veldig god til å øve medan han låg i sofaen, fortel Einar Olav.
Fann sin eigen måte å spele på
Gjermund Larsen har etter kvart utvikla ein unik sjangerbreidd: Han har samarbeidd med Odd Nordstoga, jazzmusikar Christian Wallumrød og bluesmusikar Reidar Larsen, og laga barneplate med Bom Basker – for å nemne noko.
– Eg har eksperimentert mykje, spelt med musikarar frå ulike sjangrar og late meg påverke av dei, seier han.
– Eg har hatt lyst til å finne min eigen måte å spele på, og har funne fram til det over fleire år. Eg hadde ein god læremeister på Musikkhøgskolen, Per Sæmund Bjørkum, som lærte meg ulike teknikkar for å få ulik lyd. Så brukar ein sin eigen smak etter kvart, og utviklar den tonen ein høyrer for seg i sitt indre.
Sjå video:
– Fiolinen ligg i lag med leikene
Larsen budde på Sinsen i Oslo i ti års tid, men dei to siste åra har han gradvis flytta familien på fire heim til heimbygda Verdal, der han no bur i kårstua på familiegarden medan det nye huset deira i sentrum vert innflyttingsklart.
Den sterkaste motivasjonen for å flytte heim heng i glas og ramme på veggen. To flotte lysluggar kom med 14 månaders mellomrom, og timeplanen trong eit par sett besteforeldre for å gå opp.
Det vert framleis mange reisedøgn for Gjermund Larsen, men han ønskjer også å bidra i heimbygda: musikk til eit lokalt teaterstykke til hausten er under arbeid, og seinare kan det bli konsertar og undervisning – kanskje også i heimen?
– Eg må vel innrømme at eldstemann på snart tre år har fått seg ein fiolin, ler han.
– Gutane er svært opptekne av at eg spelar fiolin, men eg har ingen planar om å presse nokon til å spele. Fiolinen ligg i lag med leikane, og av og til er det artig for den eldste å ta den fram og stryke litt på den. Så kastar han den frå seg og går vidare.