Hopp til innhold

Musikalsk poesi

«Reise» er tittelen på den tredje plata til Gjermund Larsen Trio. Musikken er blitt mørkere og mer nedpå enn tidligere, skriver anmelder Kjetil Bjørgan.

Gjermund Larsen trio

Gjermund Larsen Trio består av (fra venstre) Sondre Meisfjord på bass, Gjermund Larsen og Andreas Utnem på piano og harmonium.

Det er ikke uten forventning jeg setter på den nye plata til Gjermund Larsen Trio, for jeg har fulgt karrieren til denne kanskje beste felespilleren i Norge tett – blant annet som solist med Kringkastingsorkestret, som en del av Christian Wallumrød sekstett og Majorstuen, og som solo folkemusiker.

For allsidigheten har preget musikken Gjermund Larsen har strøket seg gjennom. Han er en improvisator og en stilskaper – et forbilde for mange unge utøvere både på hardingfele og cello, men først og fremst som felespiller på vanlig fele.

Les: Spelte seg god på andrefiolin

Fine enkeltprestasjoner

Gjermund Larsen spiller her på en uanstrengt måte, som vanlig med sin helt personlige stil. Han har et stort teknisk register, som han med vilje ikke benytter seg av fullt ut. Han holder seg heller i tømmene – aldri uten å slippe de andre musikerne av syne.

CD-en «Reise» er en reise i de samme musikalske omgivelser som trioen har vært i tidligere. Det er komposisjoner av Gjermund Larsen – arrangert av trioen, som ellers består av Andreas Utnem på piano og harmonium og Sondre Meisfjord på bass.

Det vil si: Jeg kjenner igjen lydbildet og måten instrumentene står til hverandre. Lyden av dem har en kjent karakteristikk og det ligger mange fine enkeltprestasjoner i de luftige arrangementene. Dessuten fortsetter Gjermund Larsen å skape fine melodier og fengende musikk. Likevel er det en forandring.

Mer nedpå

Tidligere har jeg nok tenkt at det kan låte litt svulstig av trioen. Jeg har i og for seg likt det, men denne plata har mer nøktern bruk av virtuose sprang. Plata er mer nedpå, mer uavsluttet og mørkere. En brureslått blir ikke bare optimistisk, en vuggelåt ikke bare søt.

Jeg hører musikere med selvtillit, som tror på det de gjør, ved at de dveler ved enkelte harmonier og klanger. De vender på mulighetene de har i sin ganske store palett – og finner fram til god musikk.

Enkelte ganger hører jeg et harmonium som gynger og rykker, jeg hører strengene slå i bassens gripbrett – og som lytter kommer jeg så nær strøkene til Gjermund Larsen at jeg kan lukte harpiksen som svever rundt ham.

Låtene er poetiske – det går an å finne fram til noen historier der bak dem. Og de kan overraske ved å komme opp fra mørket, titte ut i det lyse og lette en stund, for så å vende tilbake. Det er ekte, nært og personlig.

NRK anbefaler

Kulturstrøm

  • Fransk filmikon død

    Den franske skuespilleren Anouk Aimée er død, melder AFP. Hun ble 92 år gammel. Ifølge datteren gikk hun bort i hjemmet sitt i Paris, omgitt av familie.

    Aimée er kjent for roller i flere nybølgefilmer, som Jacques Demys «Lola, piken fra kaiene» (1961) og Claude Lelouchs «En mann og en kvinne» (1966).

    Hun ble Oscar-nominert for hovedrollen i sistnevnte.

    Aimée spilte også i Frederico Fellinis «La Dolce Vita» (1969) og «8 1/2» (1963).

    På slutten av 60-tallet var hun også innom USA og spilte blant annet i Sidney Lumets «Stevnemøtet» og George Cukors «Justine».

    Så sent som i 2019 hadde hun hovedrollen i «Livets beste år» som ble vist på filmfestivalen i Cannes.

    Den franske skuespilleren Anouk Aime på premieren til «Pans labyrint» på filmfestivalen i Cannes i mai 2006. Hun er avbildet fra siden og smiler. Hun har langt mørkt hår, brune øyne og rødlig leppestift. I bakgrunnen kan man skimte orografer med kameraer.
    Foto: Valery HACHE / AFP / NTB