Blåmuggost eller blåskimmelost er noe mange helst ikke vil komme i nærheten av. Men har man først prøvd det, kan det være vanedannende, og ikke en gang den første smaken behøver å være noe sjokk. Ta en skive brød med smør, et lag blåmuggost og en kopp søt te for å dempe eventuelle slåsskamper i munnhulen. Slik overvinner du blåmuggost-fobien.
Milde skandinaver
Men det kan være greit å begynne med milde varianter, som de danske Saga, Høng og Castello. I Norge lages Normanna som en kopi av Roquefort, og Norzola som skal ligne på Gorgonzola. Forresten er det ikke mugg av den typen som vokser på matrestene i kjøleskapet vi snakker om. Det er en edel soppkultur i Penicillium-familien, og den smaker langt bedre.
For viderekomne
Mange sier Roquefort til alle blåmuggoster, men det er bare en av mange. Til gjengjeld er den svært berømt og skiller seg fra andre blåmuggoster. Den er laget av sauemelk, og sauene beiter rundt den lille byen Roquefort i Frankrike. Den er en del mykere og smidigere enn de fleste andre, og påtakelig salt i smaken. Ingen ost for nybegynnere med andre ord.
Fyrrig harmoni
Gorgonzola lages helt nord i Italia, av kumelk. Den finner du både som dolce og piccante – søtlig og mer pikant. Denne har en fet og rik smak. Som mat gjerne gjør, smaker blåmuggoster best sammen med riktig drikke. Og her er rødvin i utgangspunktet ikke egnet. Med noen, ganske dyre, unntak. For eksempel Gorgonzola og de beste rødvinene i samme område, Barolo og Barbaresco. Spesielt den første av disse sparker kraftig fra i munnen, men det gjør en godt moden Gorgonzola også, og sammen sparker de i fyrrig harmoni.
Det søte liv
Roquefort.
Ellers er det gjerne de mer eller mindre søte vinene som matcher blåmuggoster best. Jo kraftigere ost, jo søtere vin. Rødvin til Roquefort er ganske katastrofalt. Det er garvestoffene i vinen og saltet i osten som ikke liker hverandre, og sier tydelig fra i munnen. Til gjengjeld inngår Roquefort i en klassisk kombinasjon med Sauternes, en edel søt hvitvin fra Bordeaux, der også den søte Barzac hører med. Svindyrt og ikke egentlig optimalt fordi det ikke finnes noe perfekt til en så sterk personlighet som Roquefort. Men det er så nær man kan komme, og absolutt verd å forsøke om man er ute etter eventyr.
Engelsk slikkmunn
Engelskmennene har sin Stilton og portvin. Stilton er en blåskimlet juletradisjon der borte, og de beste lages av melk fra kyr som har beitet på vårfriskt enggress, og modnes fram til jul. All portvin har en del sødme i seg, og finnes både i røde og hvite utgaver. I tillegg kan man prøve med sherry. Egentlig er sherry en knastørr hetvin fra Spanias sydspiss, men også her måtte engelske slikkmunner ha noe søtt i, og slik oppsto cream-utgavene, som vi sikter til her.
Tysk opplevelse
Søte eller halvsøte viner som kan passe fint til blåmuggoster kan du også finne i Tyskland. Da står det gjerne spätlese, auslese eller enda søtere – beerenauslese eller varianter av dette, på etiketten, og vindruen er oftest Riesling. Du må litt opp i pris, men det kan være verd opplevelsen.
Mange påskudd
Portvin til osten.
Det er mange blåmuggoster å prøve seg på. Fra Frankrike finner du gjerne St. Agur, den upasteuriserte (med mer smak) Fourme d'Ambert, Bresse Bleu som har litt hvitmugg også, og Bleu de Bresse som er ren blåmuggost. Forvirret? Vi finner også kombinasjoner av blåmugg og gul ost som den lagdelte Glouchester, og Cambozola som er en slags krysning av Camembert og Gorgonzola. Her er bare å gå berserk i ostedisken. Et godt påskudd til å drikke noe søtt!