Hopp til innhold

Skolen «glemte» at Thomas også trengte noter

Da Thomas Tvedt fra The Voice skulle synge konsert på Musikkhøgskolen fikk alle studentene noter, utenom ham.

En mann med mørkt hår og mørke bryn står vendt mot kameraet. Han står foran rådhuset i oslo med brun mur og utsmykninger langs veggene. Bak ham er en busk med begynnende grønne blader. Mannen er alvorlig i ansiktet.

Thomas Tvedt sier han ofte følte seg uforberedt ved siden av sine medstudenter fordi han manglet noter og annen informasjon som blind.

Foto: Kristin Granbo / NRK

31 år gamle Tvedt briljerer nå i sangkonkurransen The Voice på TV 2. Han er også langt fra fersk i faget.

Musikkutdannelsen startet allerede med musikklinje på videregående, senere folkehøyskole og deretter bachelor og master ved Norges musikkhøyskole.

Men fordi han er blind ble ikke studiene helt som for andre sangstudenter.

Han sier at manglende inkludering gjorde at han stadig følte seg uforberedt.

En mann i blå skjorte smiler bredt mens han går ut på en scene med lyskastere i bakgrunnen. I den ene hånda holder han en lang stokk, en blindestokk, og i den andre holder han i en kvinne kledd i sort dressjakke og -bukse. Hun har kort, lyst hår og smiler mens hun ser ned i gulvet foran dem.

Thomas Tvedt er kjent fra sangkonkurransen The Voice på TV 2. Her sammen med mentor Ina Wroldsen.

Foto: Thomas Andersen / TV 2

– De andre fikk noter, jeg fikk ingenting

– Man er avhengig av å lese noter for å få lært deg det du skal når du skal synge i kor, eller når du skal spille i orkester og innstuderer nytt materiale. Du er også avhengig av å få skrevet noter i forskjellige fag, for kor, band og orkester, forteller han.

Løsningene som finnes for blinde er det få som vet noe om.

– Og de sitter som regel ikke ved høyere utdanninger i Norge.

Et høyt murbygg rager mot en blå himmel, øverst på bygget står det skrevet Norges musikkhøgskole.

Thomas Tvedt gikk ved Norges musikkhøgskole fra 2012 og tok både bachelor og master der.

Foto: Kristin Granbo / NRK

Da han skulle innstudere musikk fra Rakhmaninov til et stort korprosjekt, fikk han først notene flere måneder etter at prosjektet var over.

– Jeg er nok sannsynligvis den første i verden som har sunget hele det korverket uten å synge et eneste russisk ord. Det var fordi de andre fikk noter, jeg fikk ingenting.

Thomas Tvedt forteller at han flere ganger måtte finne seg andre måter å lære på, men at det tok lengre tid enn for de andre, slik at han ofte følte seg uforberedt ved siden av sine medstudenter.

– Tenker ikke på at de kan bli kunstnere

Tvedt er ikke den eneste som har opplevd kunstutdanningen som vanskelig for en med en funksjonsnedsettelse.

Utdanning er en av de største barrierene for å bli kunstner, viser en ny rapport fra Kulturdirektoratet.

– Å bli kunstner med funksjonsnedsettelser er vanskelig per 2023, fordi det finnes for lite kunnskap ved utdanningene om personer med funksjonsnedsettelser og hvordan lage kunst med flere typer kropper.

Det sier Elen Øyen. Hun er selv dansekunstner, hun sitter i rullestol og har nå vært med på å skrive rapporten.

Elen Øyen

Kunstutdanningene tenker ikke på at folk med funksjonsnedsettelser kan bli kunstnere, sier Elen Øyen.

Foto: Mari Vattøy/Trollheimsporten

– Det er mangel på punktskrift for folk med synshemming, manglende fysisk tilrettelegging, det er vanskelig på komme seg inn på institusjonene og det kan være langt mellom de ulike forelesningssalene. På danseutdanningene er dansen tilpasset funksjonsnormative kropper, sier Øyen.

I rapporten kommer det fram at det er lave forventninger til disse menneskene og at utdanningene ikke tenker på at folk med funksjonsnedsettelser også kan leve som kunstnere.

Ekspert på å være blind, ikke studieekspert

Thomas Tvedt startet sin utdanning i 2012 ved Norges musikkhøyskole.

Han opplevde at skolen og de som jobbet der var velvillige og opptatt av å spørre ham om hva han trengte.

– Men problemet er at selv om jeg er blind og vet hvordan det er, så hadde jeg aldri vært musikkstudent før. Jeg kan si noe om hva jeg tror jeg trenger som blind, men jeg kan ikke si hva jeg egentlig trenger som blind musikkstudent. Det er fortvilende.

Sidsel Karlsen er viserektor ved Norges musikkhøyskole og leder for skolens utvalg for mangfold og likestilling.

Hun sier til NRK at hun forstår at Tvedt opplevde at utdanningen ikke var optimalt tilpasset hans behov.

– Vi arbeider kontinuerlig med slik tilpasning, og har i det siste jobbet aktivt med universell utforming av læremidler og har kommet lengre i dette arbeidet nå enn da Tvedt var student hos oss.

En mann i lysblå skjorte sitter ved et piano og synger, han sitter på scenen og har en lang mikrofon foran seg som stikker opp bak pianoet. Bak ham er lys i stjerneformasjoner.

Thomas Tvedt er den første blinde som opptrer i den norske versjonen av The Voice. Han følte også at han var den første ved musikkutdannelsen, selv om han ikke var det, fordi lite var tilrettelagt for ham.

Foto: Thomas Andersen / TV 2

Thomas Tvedt var ikke den første med synshemming som hadde gått ved utdanningen, men opplevde likevel at han var det.

– Det finnes flere som har studert der som ikke kan se, men jeg opplevde på en praktisk måte at jeg var den første. Det var veldig mye som føltes som den første gangen vi prøver ut dette.

Og innen de fant løsninger, var han nesten ferdig utdanna, forteller han.

– Håper de tar seg sammen

I rapporten til Kulturdirektoratet skriver de at skolene må utarbeide handlingsplaner som inkluderer mennesker med funksjonsnedsettelser.

Tvedt sier han håper dette kan føre til at kunstutdanningene «tar seg litt sammen».

– At de møtes og deler erfaringer. De må ha en plan for at studenten skal kunne få en så effektiv studiehverdag som mulig, slik at man bruker tid på studiene og ikke tilretteleggingen, det er jo det som er poenget her.

Thomas Tvedt sang for dommerne i The Voice, og kom videre i det som ble en ekte blind audition.

Thomas Tvedt sang for dommerne i The Voice, og kom videre i det som ble en ekte blind audition. Han opptrer igjen på livesendingen 5. mai.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober