Slik så Oslo havn ut på 1700-tallet

Historiker Ragnhild Hutchison har laga en tidsmaskin som tar deg til Bjørvika anno 1798. Hele området er gjenskapt i en digital modell.

– Dette er en kjærlighetserklæring til 1700-tallet.

Prosjektet bygger på Hutchisons og arkeologers forskning de siste femten åra. Men sjølve bygginga av tidsmaskinen har pågått sia januar i år.

Helt konkret er det et kart over Bjørvika, som ligger på nettsida oslohavn1798.no. På kartet vises ikoner, klikker du på dem kommer du ned på gateplan og får se hvordan området var på 1700-tallet.

Noen ikoner åpner 360-modeller, andre 3D-modeller. Endringene i byen er så store det kan være vanskelig å kjenne seg igjen.

I dag er Bjørvika ny arkitektur og opplevelser. Operaen skinner marmorhvit midt i byggekaoset som skal bli hjem til flere av byens viktigste kulturinstitusjoner, og havnepromenaden tar spaserende tørrskodd mellom sjøbad og vannhull, fra øst til vest.

Men på 1700-tallet var dette først og fremst ei travel havn, og veldig annerledes fra i dag.

Christiania var en plankeby

Det er ikke bare bebyggelsen som er annerledes enn på 1700-tallet, kaikanten har også flytta seg. De grunneste områdene i havna har gradvis blitt fylt igjen for å utvide byen.

Den indre havna var ikke djupt nok for stor handelsskuter. Når trelast skulle skipes ut, gikk første fraktetappe med pram, så ble lasta så heist om bord på skip lenger ut i vika.

Christianias viktigste eksportartikkel på denne tida var trelast, forteller Hutchison.

– Området som i dag er Sukkerbiten, Operaen og deler av Oslo S ble brukt som bordtomter, altså lagerplass for planker.

Sett fra et norsk perspektiv var trelasten i praksis penger i tømmerform forklarer Hutchison.

– Å stå blant bordtomtene i Oslo havn i 1798 vil derfor ha vært som å stå midt i en pengebinge.

Dette er ei tid som forma mye av vårt moderne samfunn, sier Hutchison. En ting er at vårt politiske landskap tok form, men like viktig er økonomien og handelen med utlandet.

Til Christiania kom skip lasta med kaffe, sukker, krydder og porselen, og norsk tre ble reisverk i engelske gruveganger og gulvbord i herskapshus på kontinentet.

Hutchison har ønska gjenskape begynnelsen av det som vokste fram til på det moderne Norge vi kjenner i dag. Hun forklarer at det er best å oppleve modellen er på mobil mens en går langs havnepromenaden i Bjørvika.

Det er plassert luktbokser langs promenaden, og mens en snuser inn kaffelukt fra kolonivarelasten og roseduft fra byens første parkanlegg, kan en se 1700-tallets Christiania på mobilskjermen.

– Det vi håper, er at folk skal sammenligne modellen vår med dagens skyline, og reflektere over byutvikling, og hvordan alt forandrer seg over tid; ingen ting er permanent.

• Hør Ragnhild Hutchison fortelle om lukta av byen i Ekko:

Store forandringer:

Mellom Oslo S og havna i Bjørvika ligger området som i dag kalles Plata. Der lå Paléet med en stor rokokkohage, dette var Norges første offentlige hage. Paléet brant i 1942, på tomta ligger i dag parkeringshuset Paléet. Paléet og hagen var anlagt i sjøkanten, men siden 1700-tallet har deler av havna blitt fylt igjen, og sjøkanten ligger i dag lenger ut.

Prosjektet Oslo havn 1798 er støttet av Kulturrådet, Eckbos legater, Oslo maritime stiftelse. For å følge med på hva som skjer videre med prosjektet, klikk deg inn her.

Anbefalt videre lesning: