– «Maud» er på linje med «Fram» og vikingskipene

– Noen fartøy har kjempestor betydning for oss, for eksempel vikingskipene og polarskutene. Det å ha en original, det originale vraket, er alltid interessant. Det har stor symbolverdi, sier avdelingsdirektør Hanna Geiran, som har ansvaret for polare kulturminner hos Riksantikvaren.

Vraket kan fortelle oss mye om hvordan vi bygget denne type båter, spesielt for arktiske farvann, skapt for isen, forklarer hun.

– Hun er jo vakker! sier kunstner og prosjektleder Jan Wanggaard, som har brukt sju år på å berge skuta.

Over åpent hav

Roald Amundsens polarskute er nå på vei fra Grønland til Norge, etter at slepebåten Tandberg Polar kastet loss i helgen, med «Maud» på slep.

Hjemreisen går sørover langs vestkysten og rundt sørspissen av Grønland, videre mot Island og over Nord-Atlanteren til Norge. Det er en lang reise over åpent hav.

– Vi seiler jevnt og trutt. Hvis det blir full storm legger vi oss på været og venter, sier kunstner og prosjektleder Wanggaard.

Alle tre på norsk jord

Hvis reisen blir vellykket er hun ventet til Vollen i Asker i siste halvdel av august. Da er alle de tre polarskutene, «Fram», «Gjøa» og «Maud», på norsk jord.

«Maud» ble døpt i Vollen 7. juni 1917. Søndag var det nøyaktig 100 år siden hun reiste ut Kristianiafjorden, med kurs for Vardø og Nordøstpassasjen. Målet var å drive polarforskning og kanskje også nå Nordpolen.

• Du kan se de historiske bildene og stumfilm både fra dåpen og Maud-ekspedisjonen her

Men «Maud» ble sittende fast i isen, flere vintre. Amundsen ga opp, og etter at skuta ble solgt på tvangsauksjon for en billig penge, ble hun fraktet til Cambridge Bay i Canada. Der sank «Maud» i 1931. Og der ble hun liggende til Jan Wanggaard og Tandberg Eiendom bestemte seg for å prøve å redde henne.

Viktige kulturminner

Etter 85 år under vann og is skal «Maud» nå kunne gi ny viktig kunnskap, og rent symbolsk fullføre Roald Amundsens ekspedisjon. Riksantikvaren mener vi har et helt spesielt ansvar for å ta vare på historien.

– De polare kulturminnene er helt annerledes enn de vi vanligvis tenker på. Som pene bygninger og rokokkomøbler fra 1700-tallet. De er helt spesielle og utrolig interessante, sier Hanna Geiran.

Kulturminnene i Arktis er preget av ekstremvær og vind. De vitner om tøffe arbeidsforhold, har ligget i permafrost, og er derfor som regel veldig godt bevart.

– I tillegg er de viktige indikatorer for hvordan det står til med klimaendringene, sier Geiran.

Viktig for ung nasjon

Roald Amundsens «Maud»-ekspedisjon, og andre dristige ekspedisjoner, var viktige for Norge, forklarer hun.

– Vi var jo en helt ung nasjon da Sydpolen ble nådd, og ekspedisjonene befestet Norge som en ledende makt innenfor polarvitenskapen. Dette var karer som satset alt. Det er jo utrolig interessant og kjempespennende fremdeles.

• Bakgrunn: Dette var Maud-ekspedisjonen
• Les også: Polarskuta «Maud» vender heim
• Les også: Spent før «Maud»-slep gjennom isen mot Grønland