I 2050 kan det være mer plast enn fisk i havet, viser en rapport fra World Economic Forum.
Hvert år havner rundt åtte millioner tonn plast i havet. Det blir 15 tonn i minuttet. Mye av denne plasten flyter i norske farvann. Store mengder skylles opp på strendene, i små og store biter.
Vi har sett på prosjektene til fem kunstnere, designere og arkitekter som omskaper plastforurensingen til noe med verdi.
1. «Sol»
- Kunstner: Gry Hansen
- Plast fra: Drage strand ved Vestkapp
– Folk blir litt sjokkert når de hører at alt kommer fra samme stranda. Noen lurer på om jeg har sprayet dem i disse fargene, sier designer Gry Hansen.
Hun finner mye lokk og korker på stranda. Flest hvite. Rosa, lilla og gull korker er det færre av.
Alt må vaskes og sorteres. Selve utførelsen er rask, hun bruker limpistol og limer korker på tau som også er funnet på stranda. Det er innsamlingen som tar mest tid.
– Jeg leter først, ser hva som dukker opp. Ideen om hva jeg skal lage kommer underveis.
2. «Plastozilla»
- Kunstner: Pippip Ferner, med Jan Erik Haavi og Christine Istad
- Oppdragsgiver: Kulturetaten i Oslo kommune
- Plast fra: Asker og andre steder langs kysten på Østlandet
– Det er helt rått hvor mye plast som ligger rundt i naturen, sier Pippip Ferner.
Ferner fikk oppdraget i januar og har sanket plast siden. Bare halen er laget av flere hundre plastposer.
– Det var bare å samle og sortere. Hva skal hvor? Jeg begynte med hodet, så den skulle få en karakter. Resten skulle lages på stedet, midt i Oslo, så vi prefabrikkerte noe, sydde sammen svart plast til lårene, for eksempel.
– Det verste er alle de bitte små bitene som ligger igjen i sanden og infiltrert i buskene. Vi tar det med oss alt vi klarer, det hører jo ikke hjemme der.
Skulpturen flyttes fra Jernbanetorget til Myntgata 26. juli, og kommer til å bevege seg gjennom bygatene som Kittelsen-maleriet «Trollet på Karl Johan». Oslo varmer opp som miljøhovedstad 2019.
3. «Seabling»
- Designere: Synne Skjulstad og Vemund Barstad Bermingrud
- Plast fra: Strender langs Oslofjorden
Duoen bak Seabling designer smykker av de små plastbitene som ligger igjen etter strandryddingene. De bruker de små fragmentene som de er, og borrer kun hull til sølv- eller gullanhengene.
– Spenningen ligger i å finne et verdiløst materiale og virkelig studere det, og løfte det fram som en hemmelig skatt, sier medieforsker og smykkemaker Synne Skjulstad.
– Det er payback time for oljeeksporten nå. Det er jo et paradoks at folk forbinder Norge med ren natur og olje, når Norge har bidratt så mye til forurensingen i havet med det som lages av olje.
– Vi må få en stopp på strømmen av ny plast ut i havet, dette er vårt bidrag. Det er mulig å bygge en ny økonomi rundt denne plasten.
Synne ble nylig tildelt prisen «Årets kunstneriske forsker» av Høyskolen Kristiania for arbeidet sitt med å kombinere teori og praksis. Hun ser etter hvordan holdninger til havsøppel kan endres.
4. «Håpets katedral»
- Kunster: Solveig A. Egeland / Ocean Hope
- Prosjekteier: Borg Bispedømme
- Lages av: Tusenvis av frivillige
«Håpets katedral» er en nasjonal dugnad for å reise et åndelig symbolbygg av innsamlet plast fra havet. I august begynner byggingen. Den 100 m² store katedralen skal flyte i Ytre Hvaler Nasjonalpark når den er ferdig.
– Jeg har jobbet med marin forsøpling i 10 år, dette er det 21. prosjektet mitt, sier Solveig Egeland.
– Før var det ikke så mange som var interesserte, nå er forurensing av havet på alles lepper, heldigvis.
Innsamlingen av materiale til katedralen har pågått en stund allerede. Strender er ryddet, og en dedikert padler har sanket over 200 fiskekasser flytende i sjøen, så langt.
Taket blir som et gedigent plastmaleri, bestående av 10 000 biter. Gavlen lages også av plast.
– Dette er også et fredsprosjekt. Vi er i dialog med Dalai Lama nå. Hittil har vi Kronprinsesse Mette Marit, teolog Gunnar Stålsett og sangeren Helene Bøksle med som ambassadører.
5. «Sea+»-stolen
- Design: Snøhetta
- Produsent: Nordic Comfort Products AS
- Plast fra: Fiskeoppdrettsindustrien
– Plasten i havet er den nye olja, sier arkitekt Stian Rossi i Snøhetta.
– Dersom flere ser verdien i brukt plast, har man til slutt ikke noe problem med plastforsøpling.
Stolen med arbeidstittel «Sea+» er det første produktet som kommer ut av forskningen Snøhetta har gjort med å omskape plastsøppel til brukbart materiale. Stolen lages hundre prosent av havplast fra norske farvann.
– Det kan høres enkelt og greit ut å gjenbruke plast, men det har vært en stor greie å finne ut hva slags plast vi trenger og hvem som kan gjøre den brukbar, sier Stian.
Det er en møbelprodusent i Nordland som lager møbelet. De samarbeider med et fiskerioppdrett i nærheten, som skifter ut nesten 70 tonn plast årlig. Nå skal gamle noter, tau og annet utstyr bli til stoler.
– Når det viser seg at det er penger i plastforurensingen, vil dette materialet bli sett på med helt nye øyne, sier Stian.
– Plast som kan brukes igjen er ikke søppel, det har en verdi.
– Vi trenger å engasjere industrien nå. De kan tar de tonnene vi ikke klarer å plukke opp.
«Sea+» skal presenteres på Stockholm Furniture and Light Fair i februar 2019.
Mens du har lest denne artikkelen har det havnet0,0 tonnplast i havet
Det tilsvarer 0 flasker eller 0 bleier.
Ta quizen og redd hvalen