Hopp til innhold

Arkitekten om Nasjonalmuseet: – De behandler meg som en fiende

Arkitekten bak Nasjonalmuseet har vurdert å utebli fra den etterlengtede åpningen i protest.

Nasjonalmuseet

Det har vært store uenigheter mellom Nasjonalmuseet og arkitekten bak bygget.

Foto: Iwan Baan / Nasjonalmuseet

11. juni åpner Nasjonalmuseet i ny drakt, etter å ha vært stengt i flere år.

Det blir Nordens største kulturbygg.

Det er mange som gleder seg, men arkitekten selv er nok ikke én av dem.

– Jeg har vurdert å ikke dra på åpningen av museet, sier den tyske arkitekten Klaus Schuwerk til NRK.

Han er mener Nasjonalmuseet har behandlet både ham og bygget dårlig.

– Det er påfallende hvor arrogant ledelsen av museet oppfører seg. De behandler meg som en fiende, sier han.

Nasjonalmuseet sier til NRK at kommunikasjonen tidvis har vært krevende.

Nasjonalmuseet, Oslo

Etableringen av det nye Nasjonalmuseet har ikke vært knirkefri.

Foto: Annar Bjørgli

Sammenlikner logoen med Apple

Det er museets nye logo som pryder den grå, skiferkledde fasaden.

Slik hadde ikke Schuwerk tenkt det.

– Det er ingen skilt på Slottet der det står «SLOTTET» for å promotere det. Heller ikke på Stortinget eller universitetet, forklarer han, og legger til:

– Et museum er noe annet enn en privat bedrift som for eksempel Apple, Google og PwC.

Nasjonalmuseet

Logoen på Nasjonalmuseet er ikke i tråd med det arkitekten hadde planlagt.

Foto: Heather Ørbeck Eliassen

Arkitekten hadde planlagt en diskret bronseskrift ved inngangen, inspirert av tradisjonen fra antikken.

– Men de bare ga oppgaven til en grafisk designer. Det viser at museet ikke forstår noe om arkitektur, sier Schuwerk.

Mener endringer ikke ble diskutert i forkant

Arkitekten lister opp flere liknende tilfeller i planleggingen av museet.

I foajeen ble det satt opp skjermer, som ikke sto i Schuwerks planer.

– At det var noen andre som skulle planlegge dette, fant vi ut ved en tilfeldighet fordi noen glemte noen papirer på en kopimaskin, sier han.

Arkitekt Klaus Schuwerk

Klaus Schuwerk designet det nye Nasjonalmuseet. Han mener ledelsen er arrogante.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Schuwerk presiserer at han er fornøyd med selve bygget.

Det han er misfornøyd med er noen av endringene som har skjedd i etterkant – uten at det har blitt diskutert med ham.

I barneområdet er de opprinnelige steinveggene og treverket tatt bort. Møblementet kaller Schuwerk «forferdelig».

Nasjonalmuseet sier at alle løsningene er valgt av hensyn til publikum.

Det har også vært uenigheter om hvordan han har blitt kreditert som arkitekt. Advokater var involvert på begge sider, men konflikten er nå løst.

– Ser ut som et loppemarked

Bygget har blitt godt kjent for den lysende, gjennomskinnelige delen på toppen.

Den som Nasjonalmuseet har kalt Lyshallen, samtidig som Schuwerk insisterer på «Alabasthallen».

Fo2I5iL1aag

Slik ser den omtalte hallen ut.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Ifølge ham har han i ti år blitt lovet at den første utstillingen der skulle være i harmoni med arkitekturen, for eksempel med noen skulpturer spredd utover rommet.

– Men utstillingen «Jeg kaller det kunst», som skal stå der når museet åpner, ser ut som et loppemarked, sier han.

Rune Bjerkås, avdelingsdirektør ved Nasjonalmuseet sier at det er kunstfaglige vurderinger som står i grunn:

Åpningsutstillingen tar i bruk hele Lyshallen og viser på en god måte hvilket unikt utstillingsrom dette er og mulighetene det byr på, sier han.

– Kommunikasjonen har tidvis vært krevende

Det er ikke noen hemmelighet at kommunikasjonen tidvis har vært krevende, sier Bjerkås, og legger til:

Men det er nok normalen i slike store prosjekter. Det vil være diskusjoner, valg må tas og man må gjøre kompromisser.

Rune Bjerkås

Rune Bjerkås sier alle løsningene er av hensyn til publikum.

Foto: Frode Larsen / Nasjonalmuseet

Bjerkås presiserer at Nasjonalmuseet hele tiden har satt publikum i høysetet.

Det er slik han forklarer møblene, skjermene i foajeen, navnet «Lyshallen» og den tydelige logoen på utsiden av bygget.

Bjerkås gleder seg stort til åpningen av det han omtaler som «et bygg i verdensklasse».

Han understreker også at Schuwerk er invitert til åpningen 11. juni.

Vi håper selvfølgelig at han kommer, men dersom han velger å ikke komme er det selvfølgelig hans valg, avslutter han.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober