NRK Meny
Normal

Silje-Emilie Soltvedt Rygg: Anne Frank

Silje-Emilie er 13 år og kommer fra Steinkjer. Hun ble interessert i historien til Anne Frank da hun skrev om henne i en prosjektoppgave for to år siden.

Silje-Emilie Soltvedt Rygg
Foto: Ekroll, Anne Liv / Anne Liv Ekroll, NRK

Høsten 2006 reiste Silje-Emilie til Amsterdam for å besøke Anne Frank- huset, som nå har blitt museum. Det gjorde et sterkt inntrykk. Hun fikk med seg masse brosjyrer og tok bilde av seg selv ved siden av statuen av Anne Frank.

Sammen med familien sin lette Silje-Emilie også opp den skolen Anne gikk på før hun gikk i dekning. Det er en Montessoriskole, og det går også Silje-Emilie på. Hjemme i Steinkjer driver familien to gårder. Blant annet en 4H-gård hvor det kommer skoler, barnehager og turister på besøk. Det kryr av dyr på de to gårdene. De har hester, katter, lam, kyr, geiter, og minigriser. Ellers er Silje-Emilie veldig glad i friidrett, og da spesielt løping. Hun mange pokaler stående på rommet sitt, så denne jenta er talentfull!

Om emnet

Anne Frank

Et av de få bildene som eksisterer av Anne Frank

Foto: AP

 

Som fireåring måtte den jødiske jenta Anne Frank flykte fra Frankfurt am Main i Tyskland og til Amsterdam i Nederland sammen med familien sin. Jødeforfølgelsene gjorde det umulig for dem å bli boende i hjemlandet sitt.

Da hun var 13 år gammel fikk Anne en dagbok som hun kalte Kitty og som hun betrodde sine innerste tanker og drømmer. Samme år, den 6. juli 1942, måtte familien på nytt flykte fra sitt hjem og til et dekningssted som var bakbygningen av farens bedrift. Etter hvert kom det ytterligere fire personer til skjulestedet deres: familien van Pels og tannlegen Fritz Pfeffer.

De åtte personene greide å holde seg skjult i mer enn to år, mye på grunn av noen gode hjelpere som alle var arbeidere i Otto Franks bedrift. Til slutt ble de likevel oppdaget av nazistene og alle sammen ble sendt til konsentrasjonsleire i 1944. Bare Annes pappa Otto overlevde krigen. Historien om Anne Frank har blitt sett på som et dokumentert bevis for at de nasjonalsosialistiske raseideologiene ikke greide å avhumanisere enkeltmennesket.

Om fagdommeren

Irene Levin er professor ved Høgskolen i Oslo og tilknyttet Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, der hun også er styremedlem.

Hun har utgitt en rekke bøker og artikler om nye familieformer, sosialt arbeid og sosialpsykologi. De senere årene har hun også publisert artikler om det norske Holocaust.