Du er sikkert en av dem som betyr noe her i landet. En som handler med derivater og surikater og bestyrer hedgefond fulle av hedgehogs.
Eller du gjør en innsats i eldreomsorgen, der din trøstende hånd på en rynkete panne og din sveipende klut på en slaskete ræv signer livskvelden for en sliten senior.
Hva har jeg gjort?
Og halve dette året har du utført disse viktige arbeidsoppgavene. Du har gjort en forskjell.
Det har ikke jeg. Hvis jeg ble makulert i morgen, ville antakelig ingen instans savne meg før jeg ved en datatabbe ble kalt inn for å begynne på skolen i år 2070.
For hva i alle dager har jeg gjort i de seks månedene siden nyttår?
Heftig start
Allerede etter én time, fikk jeg et forvarsel om hvilken vei 2007 bar. Det var da jeg fascinert studerte et par svarte selskapssko i øyehøyde og straks etter skjønte de var mine egne. Og akkurat som Napoleon møtte sitt Watergate, gikk min kones fineste salatbolle ut av verden.
Det er forresten interessant å bemerke at jeg kaller denne salatbollen ”min kones”, selv om den i alle år bodde under vårt felles tak, og at jeg, tross min heterofile legning, stadig forsynte meg av grøntfôret den inneholdt. Jeg antar at noen objekter liksom tilhører en spesiell person i huset, selv om de er innkjøpt for felles penger og brukes av begge.
Tilsvarende tror jeg også jeg ville benevnt dobørsten som ”min kones”. Men denne hadde jeg ikke med meg på nyttårsfesten. Det var faktisk den jeg var på vei hjem for å hente da jeg knuste salatbollen.
Nok om det.
Sjuende sans
Likevel var ikke denne uhellssvangre starten på året egentlig et dårlig jærtegn. Hadde den bare vært det. For året hittil har liksom vært – ingenting. Jeg kan ikke komme på én eneste ting jeg har gjort fra uke 1 til uke 23 som egentlig bryter med den daglige ”trekkoppnøkkelen-roterer-i-ryggen”-rutinen min.
For å finne ut om dette er riktig, har jeg konsultert den sjuende sansen min. Kanskje den kan være en nøkkel til hva jeg har foretatt meg?
Reumatiske Berit?
Nokian-Hakkapellitta - Tormods transvestittalibis etternavn?
Foto: Erlend Aas / ScanpixTjuesjette februar finner jeg et spennende notat, raskt skriblet ned: FB79R. En hemmelig kode til meg selv? Kan FB bety ”Forføre Berit”? Men om 79 henspiller på alderen og R advarer meg om at damen er ”reumatisk”, så er det ikke rart om jeg har fortrengt hendelsen.
Nærmere ettersøkning og tankearbeide bringer på det rene at bokstavkoden nok gjaldt en flybillett.
Transvestiske trekk?
Onsdag 21. mars finner jeg følgende notat: ”Styremøte-bh.” Dette er oppsiktsvekkende. Har jeg rett og slett fortrengt min periode som transvestitt? Glemt alle koøynene av noen glugger som møtte meg da jeg seilte inn på styremøtet i et par høyhælte slepebåter av noen sko, og med nok bomull i styremøte-bh-en til å rulle tamponger til et pikeinternat i Alabama?
Presenterte jeg meg med etternavnet Nokian-Hakkapellitta, siden det frekkere og mer velklingende Pirelli er opptatt?
Slik var det ikke. Jeg kom på at jeg slett ikke sitter i noe styre noe sted. Hvem ville vel være sprø nok til å involvere meg i styre og stell, om jeg så hadde kamuflert det siste bak et skjørt. Stellet, altså. ”Styremøte-bh” betyr rett og slett ”Styremøte i barnehagen”. Og det var min kone som skulle dit.
Unyttig halvår
Det begynner å demre for meg at jeg verken har gjort noe nyttig, oppsiktsvekkende eller spesielt moro hittil i 2007.
Men resten av året skal jeg bruke enda mer kryptiske koder i den sjuende sansen min. Koder som vil få karnevalet i Rio til å virke som en kvekerbegravelse i forbudstiden sammenliknet med hva jeg har opplevd, når alt skal tolkes ved årsskiftet.
God sommer!
