Om én uke utgis Christensens nye roman, «Skyggeboken», som er den siste boken i trilogien «Byens spor».
I boka skriver Christensen at den er hans «avskjed som forfatter», skriver VG (bak betalingsmur).
I et lengre intervju med avisa sier 65-åringen at han står fast ved beslutningen, og at det blir vemodig å ikke skulle skrive mer.
– Jeg føler meg som en hund uten kjøttbein. Så vi får se, sier han til avisa.
– Dypt takknemlig
Ifølge VG ble Christensen syk underveis i arbeidet med «Skyggeboken», og derfor ikke visste om han kom til å bli ferdig med boka. Christensen skriver selv i boka at han fikk diagnosen benmargskreft.
Lars Saabye Christensen har vært forfatter i 40 år. Han sier til VG at det «nesten ikke er til å leve med» om han ikke kan skrive lenger.
Dagbladet, som også har intervjuet forfatteren, påpeker imidlertid at han har gitt flere ulike svar om egen forfatterfremtid i ulike intervjuer.
– Der og da er det en sann uttalelse, sier Saabye Christensen i sitt intervju med Dagbladet, før han legger til at det er «mange band som har mange avskjedskonserter».
Aftenposten har også spurt om den siste boka virkelig er den siste, uten at Christensen vil gi et klart svar. Han vedgår imidlertid at han «ikke kan se for seg et liv hvor han ikke skriver».
NRK har ikke lykkes i å få tak i Christensen. Forlaget, Cappelen Damm, ønsker ikke kommentere hvorvidt Christensen faktisk gir seg som forfatter.
– Krig med kroppen
Christensen skriver i den nye boka at han gjennomgår cellegiftbehandling, noe han overfor VG beskriver som «en krig med kroppen».
– Samtidig var jeg i de beste hender. Det er ikke en glede å være syk, men å kjenne trygghet i møte med helsevesen og folk som kan tingene og tar vare på deg. Det er faktisk en glede, og det er jeg dypt takknemlig for.
Lars Saabye Christensen regnes som en svært produktiv og mangfoldig forfatter. Han har skrevet romaner, noveller, dikt, filmmanus og hørespill.
Christensen debuterte med diktsamlingen «Historien om Gly» i 1976, som han fikk Vesaas-prisen for. Hans første roman, «Amatøren», ble utgitt i 1977.
Gjennombruddet kom imidlertid ikke før i 1984. Da ga Christensen ut «Beatles», som sikret ham Cappelenprisen og berømmelse utover Norges grenser. Boka følger fire gutters oppvekst på Frogner i Oslo i 1960-årene.
Filmen basert på boka hadde premiere i 2014.
– Tenkte karakterene kunne møtes
Så sent som i juni mottok Christensen Anders Jahres Kulturpris. I den forbindelse fortalte Christensen NRK om en av tilbakemeldingene fra lesere han husker best.
– Det var en leser som hadde laget et kart over bøkene mine, og funnet ut at når en av romanpersonene fra «Halvbroren» var ett sted, så var en annen person fra «Beatles» like ved. Han tenkte at kanskje karakterene kunne møtes, forteller Saabye Christensen.
– Han fikk meg til å se klarere det jeg har skrevet, så det var fint.
Bøkene til Christensen er oversatt til 36 språk.
- Anmeldelse av «Byens spor II»: Når ikkje opp til førsteboka