Hopp til innhold

– Gråt så fælt at jeg ikke kunne se tastaturet

Karl Ove Knausgård forteller om avslutningen av siste bind i «Min kamp»-serien. Se intervjuet med Bokprogrammet allerede nå, inkludert bortklipte scener.

Video sd-MKTF01002011AA

VIDEO: Karl Ove Knausgård om «Min kamp 6».

  • Knausgård snakker om Hitler: Se bortklipte scener fra TV-intervjuet nederst i artikkelen.

– Da jeg skrev slutten på «Min kamp 6», gråt jeg så fælt at jeg ikke kunne se tastaturet. Og det var også hele poenget, jeg ville at det skulle munne ut i det, forteller Karl Ove Knausgård om avslutningen.

Sjette og siste bind i «Min kamp»-serien har vært utsatt flere ganger, men nå nærmer det seg endelig utgivelsesdato. Hva tenker forfatteren selv om det litterære maratonløpet han akkurat har gjennomført? NRKs Bokprogrammet dro på hjemmebesøk til Karl Ove Knausgård i Ystad i Sverige.

LES OGSÅ: Knausgård om 22. juli

Hvordan lyder avslutningen?

Min kamp 6 omslag

«Min kamp 6» utkommer i november.

Foto: Forlaget Oktober

«For hjertet er livet enkelt: det slår så lenge det kan. Så stopper det.»

Slik lyder første setning, i første bind, i selvbiografien. Mye spenning har vært knyttet til den siste setningen i siste bind, som ifølge forfatteren har vært klar siden før han påbegynte bøkene.

Setningen har fungert som en slags motor og ledestjerne i arbeidet med de seks bindene, forteller han.

– Setningen har vært et slags mentalt sted, som jeg hele veien har visst at bøkene skulle munne ut i, sier Knausgård.

Selv stykker han opp den selvbiografiske romanserien i to deler.

Bind en, to og seks hører sammen, det er samme type bøker, mens bind tre, fire og fem er mer narrative og handler om et barn som blir voksen, mener forfatteren.

LES OGSÅ: Norske folkeeventyr vekker anstøt i USA

– Dempet seg underveis

Ifølge forfatteren selv har han overskredet mange grenser, både litterært og sosialt, med de selvutleverende bøkene. Han erkjenner likevel at han har vært nødt til å modifisere seg litt, i forhold til den opprinnelige planen.

– Jeg har ikke vært så kompromissløs som jeg opprinnelig ville. Prosjektet begynte kompromissløst, men viljen har blitt slipt og justert ned underveis, på grunn av trykket fra offentligheten, forteller Knausgård til NRK.

Den flere tusen sider lange selvbiografien har vært et slags frihetsprosjekt, forteller forfatteren, hvor hensikten har vært å bli fri fra selvforakt og skam.

LES OGSÅ: Bok begynte med voldsom krangel

Bortklipte scener fra intervjuet

Bind seks i «Min kamp»-serien har flere essayistiske partier, hvor Adolf Hitlers «Mein Kampf» blir omtalt og undersøkt.

Knausgård forklarer at det var befriende å skrive om noe annet enn seg selv. Han har blant annet interessert seg for gnisninger mellom individet og kollektivet.

– Det er derfor jeg har skrevet om Hitler og nazismen, fordi det har med dette å gjøre, forteller han.

Video mktf-knausgard-nett-u

Knausgård om Adolf Hitlers 'Mein Kampf'

LES OGSÅ: Kjærstad: - Kritikerne forført av Min kamp

Kulturstrøm

  • Céline Dion gjør comeback i OLs åpningsseremoni

    Arrangørene av sommer-OL i Paris bekreftet fredag at den canadiske artisten Céline Dion skal opptre under åpningsseremonien.

    Arrangørene har tidligere hintet om at den internasjonale popdronningen skulle opptre, men først fredag kveld ble det offisielt bekreftet, melder CNN.

    Céline Dion slutter seg dermed til Lady Gaga og den fransk-maliske artisten Aya Nakamura på scenen. Hun forventes å synge «L'Hymne à L'amour» – en hyllest til den franske legenden Edith Piaf.

    55-åringen måtte tidligere i år avlyse sin verdensturné fordi hun er rammet av sykdommen «stiff person syndrome», en svært sjelden, nevrologisk sykdom.

    Opptredenen i Paris er Dions første siden hun fikk diagnosen.

    (©NTB)

    Celine Dion begins world tour in her hometown
    Foto: ALICE CHICHE / AFP
  • Sendes på hemmelig oppdrag

    – Regissør Guy Ritchie er tydelig inspirert av klassiske «men-on-a-mission»-filmer. (...) Hans «The Ministry of Ungentlemanly Warfare» er løst basert på sanne figurer og hendelser under andre verdenskrig, men Ritchie behandler historien som en enkel machofantasi med tvilsom logikk og glimt i øyet, skriver filmkritiker Birger Vestmo.