Knausgård om 22. juli

Karl Ove Knausgård var på en dansk folkehøyskole for å holde et foredrag om det å fremstille virkeligheten i litteraturen, da han fikk beskjed om at en bombe var gått av i Regjeringskvartalet i Oslo.

Dagen etter, den 23. juli, da dødstallene fra Utøya også ble kjent, satte han seg til hjemme i leiligheten i Malmø for å skrive ned umiddelbare inntrykk fra den tragiske dagen.

Lørdag sender ”Sommer i P2” forfatterens program om 22. juli, opprinnelig laget for Sveriges Radio, som du kan høre her .

– Jeg snakker om det i programmet, den sterke følelsen av at det hendte hjemme, og hva hjemme egentlig er. Det stod klart for meg hva det vil si å være norsk de dagene. Det visste jeg ikke før, forteller Knausgård til NRK.no.

NETT-RADIO: Hør Knausgård lese fra Min kamp

HØR MUSIKKEN: Karl Ove Knausgårds spilleliste i WIMP

Hegne om hverdagen

Selv om det har gått noen uker siden Karl Ove Knausgård skrev ned manus til programmet, ville han ikke endret noen ting i det.

– Nei, det handler om alle de følelsene som kom i dagene rett etter tragedien. Jeg skrev manus mens jeg var midt i det, og det dreier seg nettopp ikke om ettertanke og analyse, men om sorg og om å være lamslått av noe. Jeg beskrev det jeg så og det jeg følte. Hva jeg vet nå, endrer ikke på noe av det. Så enkelt som det.

For forfatteren, som ikke er direkte berørt av tragedien, har hverdagen gradvis kommet tilbake.

– De etterlatte vil aldri få tilbake det de mistet, men hverdagen har kommet, og det må den gjøre. Det er på sett og vis bra, tenker jeg, for det lille, vanlige livet er denne katastrofens motbilde, og det den gikk til angrep på. Det er det vi har, og det er det vi må hegne om, mener han.

Karl Ove Knausgård har fulgt tragedien og etterspillet fra utlandet, hvor ordskiftet har fortonet seg noe annerledes enn i hjemlandet.

– Sjokket og vantroen over det som hendte var like stor her i Sverige, og varmen og omtanken påfallende, men det var likevel annerledes, avstanden større, og de politiske og samfunnsmessige analysene kom litt fortere, forklarer han til NRK.no.

LES OGSÅ: Azmeh Rasmussen: - Jeg var høyreekstrem nasjonalist

LES OGSÅ: Alt om terrorangrepet 22. juli

Skriket i Domkirken

Forfatteren gjør et poeng i programmet av at vi kjenner navnet på mange store massemordere gjennom historien, mens deres ofre er anonyme. ”Bødlene har navn, deres ofre er tall,” sier Knausgård blant annet.

I den sammenheng har han bitt seg merke i et skrik som steg opp fra benkeradene, da statsminister Jens Stoltenberg navnga ett av ofrene under minnegudstjenesten i Oslo Domkirke.

– Det slo meg hvilken kraft det lå i navnet, og hvor mye som skjuler seg i tallet. Videre la jeg merke til at morderen spurte sin forsvarsadvokat om hvor mange han hadde drept. Ikke hvem, bare antallet, og jeg tror det var noe av det som gjorde det mulig å drepe dem, at de for ham bare var tall.

– Avstanden i tallet er stort, men navnet opphever den: Det var han. Det var henne. Dette mennesket med dette livet. Avstand er nødvendig, vi kan ikke ta inn alt, men den er også farlig, forteller Karl Ove Knausgård til NRK.no.

«Sommer i P2» sendes i NRK P2 lørdag 20. august klokken 15.03 og 22.30, og blir også tilgjengelig som podcast her .