Hopp til innhold

Knausgård om 22. juli

Forfatteren Karl Ove Knausgård forteller om sine inntrykk etter terrorangrepet 22. juli.

Karl Ove Knausgård lager radio.

Karl Ove Knausgård under innspillingen av radioprogrammet i Sveriges Radio.

Foto: Kasper Nowakowski / Sveriges Radio

Karl Ove Knausgård var på en dansk folkehøyskole for å holde et foredrag om det å fremstille virkeligheten i litteraturen, da han fikk beskjed om at en bombe var gått av i Regjeringskvartalet i Oslo.

Dagen etter, den 23. juli, da dødstallene fra Utøya også ble kjent, satte han seg til hjemme i leiligheten i Malmø for å skrive ned umiddelbare inntrykk fra den tragiske dagen.

Lørdag sender ”Sommer i P2” forfatterens program om 22. juli, opprinnelig laget for Sveriges Radio, som du kan høre her .

– Jeg snakker om det i programmet, den sterke følelsen av at det hendte hjemme, og hva hjemme egentlig er. Det stod klart for meg hva det vil si å være norsk de dagene. Det visste jeg ikke før, forteller Knausgård til NRK.no.

Karl Ove Knausgård lager radio.

Karl Ove Knausgård begynte å skrive ned inntrykkene sine allerede dagen etter terroraksjonen i Oslo og på Utøya.

Foto: Kasper Nowakowski / Sveriges Radio

NETT-RADIO: Hør Knausgård lese fra Min kamp

HØR MUSIKKEN: Karl Ove Knausgårds spilleliste i WIMP

Hegne om hverdagen

Selv om det har gått noen uker siden Karl Ove Knausgård skrev ned manus til programmet, ville han ikke endret noen ting i det.

– Nei, det handler om alle de følelsene som kom i dagene rett etter tragedien. Jeg skrev manus mens jeg var midt i det, og det dreier seg nettopp ikke om ettertanke og analyse, men om sorg og om å være lamslått av noe. Jeg beskrev det jeg så og det jeg følte. Hva jeg vet nå, endrer ikke på noe av det. Så enkelt som det.

For forfatteren, som ikke er direkte berørt av tragedien, har hverdagen gradvis kommet tilbake.

– De etterlatte vil aldri få tilbake det de mistet, men hverdagen har kommet, og det må den gjøre. Det er på sett og vis bra, tenker jeg, for det lille, vanlige livet er denne katastrofens motbilde, og det den gikk til angrep på. Det er det vi har, og det er det vi må hegne om, mener han.

Karl Ove Knausgård har fulgt tragedien og etterspillet fra utlandet, hvor ordskiftet har fortonet seg noe annerledes enn i hjemlandet.

– Sjokket og vantroen over det som hendte var like stor her i Sverige, og varmen og omtanken påfallende, men det var likevel annerledes, avstanden større, og de politiske og samfunnsmessige analysene kom litt fortere, forklarer han til NRK.no.

LES OGSÅ: Azmeh Rasmussen: - Jeg var høyreekstrem nasjonalist

LES OGSÅ: Alt om terrorangrepet 22. juli

Skriket i Domkirken

Karl Ove Knausgård

Lørdag kan du høre forfatter Karl Ove Knausgård program om 22. juli.

Foto: Mattias Ahlm / Sveriges Radio

Forfatteren gjør et poeng i programmet av at vi kjenner navnet på mange store massemordere gjennom historien, mens deres ofre er anonyme. ”Bødlene har navn, deres ofre er tall,” sier Knausgård blant annet.

I den sammenheng har han bitt seg merke i et skrik som steg opp fra benkeradene, da statsminister Jens Stoltenberg navnga ett av ofrene under minnegudstjenesten i Oslo Domkirke.

– Det slo meg hvilken kraft det lå i navnet, og hvor mye som skjuler seg i tallet. Videre la jeg merke til at morderen spurte sin forsvarsadvokat om hvor mange han hadde drept. Ikke hvem, bare antallet, og jeg tror det var noe av det som gjorde det mulig å drepe dem, at de for ham bare var tall.

– Avstanden i tallet er stort, men navnet opphever den: Det var han. Det var henne. Dette mennesket med dette livet. Avstand er nødvendig, vi kan ikke ta inn alt, men den er også farlig, forteller Karl Ove Knausgård til NRK.no.

«Sommer i P2» sendes i NRK P2 lørdag 20. august klokken 15.03 og 22.30, og blir også tilgjengelig som podcast her .

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober