NRK Meny
Normal

Røverkapitalisme

Etter borgerkrigen gikk USA inn i sine villeste år.
Ideene til filosofen Ralph Waldo Emerson var som stille klokkeklang i det fjerne.
Abraham Lincolns etterfølger var en skotsk-irsk Hillbilly som hatet både slaver og rike godseiere.
Den amerikanske borgerkrigen var både forgjeves og overflødig

Røverkapitalisme
Foto: Wikipedia

Hør: Studio Sokrates: Ralph Waldo Emerson del 4

Slaveri
Det økonomiske grunnlaget for slaveriet i sydstatene var bomullsproduksjon. Men produksjonen av bomull forsvant jo ikke selv om slaveriet opphørte, slik man hadde tenkt i nord. Tvert i mot: Etter få år var bomullsproduksjonen større enn før krigen. Vi vet alle hvem som plukket bomull, og for afroamerikanerne ble levekårene ikke bedre enn de var før krigen.

Etter krigen fulgte et voldsomt økonomisk oppsving som trakk til seg millioner av mennesker fra Europa. Befolkningen i USA økte fra 35 millioner i 1865 til 63 millioner i 1890. Og alle ville bli rike i full fart. Råskapen økte, og seksløperen satt løst i hylsteret.

Erling Bjøl skriver i USAs historie «Den heseblesende dansen rundt gullkalven ble ledsaget av en hensynsløshet som skapte begrepet røverkapitalisme. Alle ville være med. Det politiske livet ble så korrupt som det ikke har vært verken før eller siden. USA vokste til å bli en kjempe blant nasjonene. Men det var en kjempe i puberteten.»

Andrew Johnson
Presidenten som fulgte etter at Abraham Lincoln ble skutt av en sørstatsfanatiker to dager før fredsslutningen mellom nord og sørstatene i 1865 var Andrew Johnson . Lincoln hadde før han ble skutt begynt arbeidet med en forsoningspolitikk. Det var nødvendig å forsone nord og sørstatene – men etterfølgeren hans hadde egenskaper som gjorde forsoning vanskelig.

Johnson hadde for så vidt levd den amerikanske drømmen, han var en mann av folket, en skredder som drev det til å bli guvernør i Tennessee, men det var vanskelig for ham å bli anerkjent av de mer forfinede og radikale nordstatsrepublikanerne. Til gjengjeld fikk han støtte av den konservative politiske eliten i sørstatene som hadde tapt krigen.

Flere av sørstatene innførte egen raselovgiving, « Black Codes » som skulle holde afroamerikanerne på plass. Veteraner fra sørstatshæren dannet i 1866 et hemmelig selskap i Tennessee, oppkalt etter det greske ordet for drikkekar, kuklos: Ku Klux Klan . Klanens fremste oppgave var å tvinge frigitte afroamerikanere til underdanighet og å terrorisere abolisjonister, folk som støttet frigjøring av slavene.

Ved århundreskiftet
var Amerika en stormakt som fikk europeerne til å måpe av forundring og beundring. Den første skyskraperen på Manhattan, 26 etasjer høye World Building var tatt i bruk, den siste indianerkrigen, slaget ved Wounded Knee sto i 1890.

Kvinnesaken var på full fart forover, den første kvinnelige advokaten var Myra Bradwell , kvinneklubbene i USA slo seg sammen til den landsomfattende Federation of Womens Clubs og den danskættede Jacob Riis fotograferte og publiserte srorbylivets fattigdom, slum og elendighet med den effekt at store sosiale reformprosesser kom i gang.

Og man leste Darwin og undret seg: Stemmer dette? Kan Darwinismen brukes på samfunnsutviklingen? Historikeren Erling Bjøl merker seg et par linjer fra en av veteranene i borgerkrigen, Lester Ward. Han hadde blitt såret tre ganger under slaget ved Chancellorville, men skrev:

«Hvis fremskritt i naturen skjer ved tilintetgjørelse av de svake, skjer det i menneskets verden ved beskyttelse av de svake…» (Bjøl s 219)

Musikken:
Denne uken møter vi en gammel kjenning i Studio Sokrates, Benny Carter og bandet hans «The Chocolate Dandys» - og den hvite Chicagogitaristen Eddie Condon. De av dere som bruker Spotify kan høre musikken her: Studio Sokrates spilleliste i Spotify

1: Blue Interlude – Benny Carter
2: The Eel Eddie Condon