Hopp til innhold

Riksantikvaren sjokkert over vikingskip-sprekker

Riksantikvar Hanna Geiran er sjokkert etter å ha sett sprekkene i Gokstadskipet med egne øyne. – Dette er veldig dramatisk. Min oppgave er å rope varsko.

Riksantikvaren ser på vikingskip

Riksantikvar Hanna Geiran er sjokkert over tilstanden til vikingskipene.

Foto: Marianne Rustad Carlsen / NRK

– Her har vi noen av de sprekkene som bekymrer oss ganske mye.

Jan Bill, som er professor i arkeologi og ansvarlig for vikingsamlingen i Vikingskipshuset på Bygdøy, guider riksantikvaren.

– Svære sprekker, kommenterer riksantikvar Hanna Geiran, som er kommet til museet for ved selvsyn å se forfallet hos nasjonalskattene.

– Dette er nasjonale ikoner. De må bevares. Ferdig snakka! sier hun til NRK.

riksantikvaren og professor i arkeologi ser på vikingskip

Professor Jan Bill viser riksantikvaren sprekkene i Gokstadskipet.

Foto: Marianne Rustad Carlsen / NRK

Endrer form

Professoren går langs skipet sammen med riksantikvaren og peker på flere sprekker.

– Store sprekker her, peker han.

– Det vi ser er at skroget endrer form.

– Har det eskalert? spør Geiran.

– Vårt inntrykk er at det har eskalert og at skanning av hele skroget viser forandringer på 5 millimeter på fem år, forklarer Bill.

Og riksantikvaren blir sjokkert av det hun ser.

– Det er veldig dramatisk. Det vi ser nå er at vikingskipene sprekker opp og siger. Og man ser det med det blotte øye, sier riksantikvaren.

sprekk i vikingskipene

Sprekkene i vikingskipet Gokstad blir større for hvert år. Skipet siger og står på støttesystemer som er 90 år gamle.

Foto: Marianne Rustad Carlsen / NRK

Roper varsko

Riksantikvarens midler kan ikke brukes til gjenstander i museer. Men Geiran sier at hennes oppgave er å rette søkelyset mot dette.

– Først og fremst må vi rope et alvorlig varsko. Det å faktisk si fra at nå må det gjøres noe. Det er helt nødvendig for dette er alvorlig, forklarer hun.

Riksantikvaren legger til at hun er helt sikker på at det snart kommer penger. Hun tror ingen kan se på dette og ikke gjøre noe med det.

Det er planlagt et nytt museum vegg i vegg med det nåværende. Men ingen midler er kommet til å stare bygging. Det haster, mener professor Bill. Det kom heller ingen byggestartsbevilning i revidert budsjett.

Vikingskipene står på støttesystemer som er 90 år gamle. I det nåværender museet på Bygdøy i Oslo er det ikke mulig å bygge de nødvendige støttesystemene.

– Vi har et dårlig inneklima her inne som gjør at treet beveger på seg. Det blir også kraftige vibrasjoner når folk går langsmed skipene. Det er gjort vibrasjonsmålinger rundt Osebergskipet, forteller Bill.

– Ja, vi har ikoner som nå er i fare. Dette angår veldig mange. Og jeg tror mange mener som meg at dette er alvorlig, sier Geiran.

Og legger til at det ikke bare er vi i Norge som har disse vikingskipene. Derfor er det en internasjonal kulturarv vi skal ta vare på.

På rød liste i Europa

Forskningsminister Iselin Nybø kommenterer til NRK at regjeringen er opptatt av å bevare vikingskattene. Men et nytt museum vil koste 2 milliarder kroner og må tas inn i et statsbudsjett og ikke i revidert. Hun påpeker at det ikke er mulig å si noe om statsbudsjettet før det kommer i oktober.

Kulturhistorisk museum har bedt om rundt 35 millioner kroner for å få startet byggeprosjektet, men fikk ikke det verken i forrige statsbudsjett eller i revidert. Arkitektkonkurransen som skulle avgjøre hvordan det nye bygget skal se ut er for lengst over og vinneren kåret.

For et par dager siden ble vikingskipene nominert til en rød liste i Europa. Det var Forbundet Kysten og Europa Nostra Norge med støtte fra en rekke kulturminneforeninger, som nominerte vikingskattene til rødlisten. Det betyr at vikingskipene kan ende opp som en av de sju mest truede kulturskattene i 2020.

– Det er flaut, mener seniorrådgiver i Forbundet Kysten, Tore Friis Olsen. Han legger til at de har fått mange støtteerklæringer fra hele landet.

– Det er ikke noe kontrovers rundt dette. Vi har sett rapportene. Skipene er i dårlig tilstand, sier han.

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters