Hopp til innhold

Regjeringen lovet penger til kultur, men kuttet støtten

Regjeringen lovet å satse på kulturbygg, men har de siste fire årene kuttet kraftig i støtten. Det viser tall NRK har hentet inn.

Bøler og Nøklevann Musikkorps

ØVER PÅ SKOLEN: Bøler og Nøklevann Musikkorps har ikke eget øvingslokale, og bruker derfor den gamle aulaen på Bøler skole.

Foto: Caroline Tolfsen / NRK

– Regjeringen har ikke levert, sier Bjarne Dæhli, generalsekretær i Norsk musikkråd.

Han mener regjeringen har brutt løfter om mer penger til kulturbygg.

Ifølge Norsk musikkråd finnes det 1700 korps og 2200 kor i Norge. Over 300.000 nordmenn har musikk som hobby og lidenskap.

Bjarne Dæhli, generalsekretær i Norsk musikkråd

KRITISK: Bjarne Dæhli, generalsekretær i Norsk musikkråd, mener regjeringen ikke har holdt løftene sine.

Foto: Caroline Tolfsen / NRK

For fire år siden lovet regjeringspartiene å satse på lokal kultur for folk flest, som kulturskoler, korps og kor. Men NRK har funnet ut at det er blitt mindre penger til lokale og regionale kulturarenaer, de siste fire årene.

– Det går veldig lite penger til kulturanlegg, og store summer til idrettsanlegg. Dette er et misforhold som det bør ryddes opp i, sier Dæhli.

Kuttet støtten med 88 millioner

Hvert år går overskuddet fra Norsk Tipping til idrett, kultur og frivillige organisasjoner. Det regjeringen som bestemmer fordelingen.

De siste fire årene har beløpet som er øremerket lokale og regionale kulturbygg blitt redusert fra 135 til 47 millioner kroner.

I tillegg er også musikkutstyrsordningen er redusert med 5 millioner kroner.

Grafikk

FØR: I 1990 gikk én av fem tippekroner til kulturbygg og -anlegg. Kilde: Norsk musikkråd.

Foto: Tom Bob Peru Aronsen / NRK

I 1990 gikk 1 av 5 tippekroner som gikk til idretts - og kulturbygg til kulturlokaler. I år er det 1 av 28 kroner.

Grafikk 2

NÅ: I 2017 går én av 28 tippekroner til kulturbygg og -anlegg. Kilde: Norsk musikkråd.

Foto: Tom Bob Peru Aronsen / NRK

Norsk musikkråd har reist rundt i Norge og målt akustikken og lydnivået i øvingsrom. Ifølge musikkrådet er det om lag 10.000 øvingslokaler i Norge som brukes til musikkøvinger, men bare 10 prosent av dem er egnet til musikkøving.

– Dette rammer spillegleden, det skader rekrutteringen og i ytterste konsekvens kan man få hørselsskader, sier Dæhli.

Han får støtte av Karoline Torkildsen, dirigent for Bøler og Nøklevann Musikkorps.

Karoline Torkildsen

DIRIGENT: Karoline Torkildsen, dirigent for Bøler og Nøklevann Musikkorps.

Foto: Caroline Tolfsen / NRK

– Vi må bruke klasserom og derfor flytte pulter og stoler hver gang vi skal øve. Klasserommene er ikke tilpasset det å spille, både akustikken og luften blir dårlig, sier hun.

Regjeringen lovet satsing

Samtidig som kulturbyggene har fått en mindre andel av tippemidlene, har idretten fått mer.

– Idrettsanleggene har økt fra 200 millioner i 1990, til 1.3 milliarder kroner i 2017, sier Dæhli.

Han mener regjeringen utviser forskjellsbehandling mellom ulike former for frivillighet. Selv om dette er noe Frp ville endre i 2013. Da skrev regjeringspartiet følgende i stortingsprogrammet:

«Frivilligheten innenfor kulturområdet bør få lik tilgang på tippemidler som idretten. Frivillighet innenfor dette området har vært gjenstand for et systematisk økonomisk forskjellsbehandling og diskriminering i forhold til idretten.»

Også Høyre har skrevet at de vil styrke kulturområdet. Blant annet ved å «styrke det frie feltet, korps og korbevegelsen», bedre tilbudet ved kulturskolene og styrke kulturskolens rolle som regional talentaktør.

– Ikke løftebrudd

Men kulturpolitisk talsperson i Høyre, Svein Harberg, er uenig i at regjeringen har begått noe løftebrudd.

– Jeg mener at dette ikke er et løftebrudd. Vi har prioritert og kjempet for kulturfeltet. Men noe har tatt lengre tid enn planlagt. Det har oppstått andre situasjoner vi måtte ordne opp i, sier Harberg.

Ifølge Harberg kommer forskjellen av at idretten i perioder har vært mindre prioritert.

– Avtalen var at støtten til idretten skulle trappes opp igjen. Det har det vært tverrpolitisk enighet om på Stortinget, og det må vi gjennomføre.

Kulturstrøm

  • Monet-maleri under hammeren

    Claude Monets maleri «Le Grand Canal» ble solgt for 56 millioner dollar – over en halv milliard norske kroner – på Sotheby's i New York.

    Maleriet er ett av flere verk den franske kunstneren malte fra Venezia tidlig på 1900-tallet. Salget av «Le Grand Canal» gjør det til det dyreste av Monets Venezia-verk.

    Claude Monet-maleriet Le Grand Canal
    Foto: NIKLAS HALLE'N / AFP
  • Zelenskyj talte til Cannes-festivalen

    Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj talte via video til filmfestivalen i Cannes, som opna tysdag.

    – Til slutt vil hatet forsvinne, og diktatorane vil døy, sa han i den overraskande talen under opninga av den 75. filmfestivalen i Palais des Festivals i Cannes.

    I talen refererte han til makta av filmen under andre verdskrig, og han nemnde spesifikt Charlie Chaplins film «Diktatoren», som gjorde narr av nazileiaren Adolf Hitler.

    – Vi treng ein ny Chaplin i dag for å bevise at filmen ikkje har mista stemma si, sa han i talen, som han fekk ståande applaus for.

    Krigen i Ukraina blir eit dominerande tema på festivalen, og ein dag er reservert for ukrainske filmskaparar. Dokumentarfilmen «Mariupolis 2» av den litauiske filmskaparen Mantas Kvedaravicius som vart drepe av russiske styrkar i april, blir vist spesielt. (NTB)

    Volodymyr Zelenskyj taler til filmfestivalen i Cannes 17. mai 2022
    Foto: Vianney Le Caer / AP