Regjeringen lovet penger til kultur, men kuttet støtten

– Regjeringen har ikke levert, sier Bjarne Dæhli, generalsekretær i Norsk musikkråd.

Han mener regjeringen har brutt løfter om mer penger til kulturbygg.

Ifølge Norsk musikkråd finnes det 1700 korps og 2200 kor i Norge. Over 300.000 nordmenn har musikk som hobby og lidenskap.

For fire år siden lovet regjeringspartiene å satse på lokal kultur for folk flest, som kulturskoler, korps og kor. Men NRK har funnet ut at det er blitt mindre penger til lokale og regionale kulturarenaer, de siste fire årene.

– Det går veldig lite penger til kulturanlegg, og store summer til idrettsanlegg. Dette er et misforhold som det bør ryddes opp i, sier Dæhli.

• Kommentar: Alle sier de vil satse på barna og den frivillige innsatsen i kulturlivet. Men det skjer ikke.

Kuttet støtten med 88 millioner

Hvert år går overskuddet fra Norsk Tipping til idrett, kultur og frivillige organisasjoner. Det regjeringen som bestemmer fordelingen.

De siste fire årene har beløpet som er øremerket lokale og regionale kulturbygg blitt redusert fra 135 til 47 millioner kroner.

I tillegg er også musikkutstyrsordningen er redusert med 5 millioner kroner.

I 1990 gikk 1 av 5 tippekroner som gikk til idretts - og kulturbygg til kulturlokaler. I år er det 1 av 28 kroner.

Norsk musikkråd har reist rundt i Norge og målt akustikken og lydnivået i øvingsrom. Ifølge musikkrådet er det om lag 10.000 øvingslokaler i Norge som brukes til musikkøvinger, men bare 10 prosent av dem er egnet til musikkøving.

– Dette rammer spillegleden, det skader rekrutteringen og i ytterste konsekvens kan man få hørselsskader, sier Dæhli.

Han får støtte av Karoline Torkildsen, dirigent for Bøler og Nøklevann Musikkorps.

– Vi må bruke klasserom og derfor flytte pulter og stoler hver gang vi skal øve. Klasserommene er ikke tilpasset det å spille, både akustikken og luften blir dårlig, sier hun.

Regjeringen lovet satsing

Samtidig som kulturbyggene har fått en mindre andel av tippemidlene, har idretten fått mer.

– Idrettsanleggene har økt fra 200 millioner i 1990, til 1.3 milliarder kroner i 2017, sier Dæhli.

Han mener regjeringen utviser forskjellsbehandling mellom ulike former for frivillighet. Selv om dette er noe Frp ville endre i 2013. Da skrev regjeringspartiet følgende i stortingsprogrammet:

«Frivilligheten innenfor kulturområdet bør få lik tilgang på tippemidler som idretten. Frivillighet innenfor dette området har vært gjenstand for et systematisk økonomisk forskjellsbehandling og diskriminering i forhold til idretten.»

Også Høyre har skrevet at de vil styrke kulturområdet. Blant annet ved å «styrke det frie feltet, korps og korbevegelsen», bedre tilbudet ved kulturskolene og styrke kulturskolens rolle som regional talentaktør.

– Ikke løftebrudd

Men kulturpolitisk talsperson i Høyre, Svein Harberg, er uenig i at regjeringen har begått noe løftebrudd.

– Jeg mener at dette ikke er et løftebrudd. Vi har prioritert og kjempet for kulturfeltet. Men noe har tatt lengre tid enn planlagt. Det har oppstått andre situasjoner vi måtte ordne opp i, sier Harberg.

Ifølge Harberg kommer forskjellen av at idretten i perioder har vært mindre prioritert.

– Avtalen var at støtten til idretten skulle trappes opp igjen. Det har det vært tverrpolitisk enighet om på Stortinget, og det må vi gjennomføre.