Biografi: Yes!
Prog-rocken herjet verden spesielt fra tidlig på 70-tallet og holdt stand fram til punken kom i 1977. En mengde ikke ubetydelige band så dagens lys og engelske Yes var blant de første. Med en melodiøs, nærmest symfonisk, rockestil som dyrket instrumentell utfoldelse, ga gruppa ut sin første plate i november 1969.
- Høy presisjon
Med «35th Anniversary Tour» feirer bandet seg selv. Helsingfors er først på lista, Oslo nummer tre etter Stockholm. Anmeldelser fra USA og London bebuder en høytidsstund for svorne fans.
- Dette er band som kan høres ut som de bare jammer, men medlemmene har så høy musikalsk presisjon at de ikke hopper over en eneste note, skrev New York Posts anmelder etter den tre timer lange konserten i Madison Square Garden 15. mai.
Interne problemer
Til tross for få utgivelser med nytt materiale de siste ti årene greier Yes å holde på fansen. Jon Anderson (vokal) og Chris Squire (bass) har samlet Rick Wakeman (keyboard), Steve Howe (gitar) og Alan White (trommer) som alle var avgjørende medlemmer da grunnlaget for gruppas popularitet ble lagt på begynnelsen av 1970-tallet.
Bandet har nektet å dø til tross for voldsomme interne stridigheter og med unntak av Squire og White har alle medlemmer gått litt inn og ut av gruppa. I en periode på begynnelsen av 1980-tallet var det nesten to versjoner av bandet (Yes og Asia) som konkurrerte med hverandre. Rick Wakeman har vært en av de mest rastløse. Tre ganger har han forlatt bandet for så å vende tilbake og prege musikken med sine trolske egenskaper på tangenter i alle former.
Først på 1990-tallet la de alle stridigheter på hylla da de la ut på en verdensturné.
Gamle karer
Selv om sanger Anderson i jubileumsåret fyller 60 år og de andre bandmedlemmene kommer hakk i hæl, har ikke alderen hindret karene i å legge ut på en verdensturné for å markere bandets 35 år. Selv om flere av dem var redde bandets karriere hadde kommet til en ende da punken og diskomusikken overtok på slutten av 1970-tallet, er de hele tiden holdt oppe av lojale tilhengere.
- Fansen holdt oss oppe gjennom de gale årene. Gjennom diskoen da Bee Gees landet på førsteplass tusen ganger og det var det eneste man hørte. All vår musikk var glemt, bortsett fra av fansen, sa Anderson til i intervju med Chicago Daily Herald forbindelse med turneen i USA i mai.I sommer reiser de aldrende britene tilbake for å fylle stadionanlegg over hele landet.
Til topps
Selv om bandet ble etablert i 1968 skulle det ta 15 år før de første gang skulle klatre helt til topps på listene. Men i motsetning til mange andre band gjorde Yes det godt i USA.
Først i 1984 kom endelig plasseringen også for Yes. Med god hjelp fra produsenten Trevor Horn kom sangen «Owner of a lonely heart» på første plass i USA og albumet «90125» gjenerobret bandet gammel storhet.
- Vi var heldige som greide å komme tilbake med den platen. På en måte var vi som en kanin som spratt ut av en hatt, sier Anderson.