Dagbladets første oppslag 4. desember.
NHO-president Jens Ulltveit-Moe gir Dagbladet ansvaret for Tore Tønnes død. Overfor Dagens Næringsliv begrunner han det med at de andre avisene ikke har "vært en sånn ’overkill’ som i Dagbladet. De andre avisene har bidratt, men det er Dagbladet jeg angriper. Dagbladets dekning har vært sterkt kritikkverdig og har nå tatt et liv".
Tønne på forsiden
Den 4. desember hadde Dagbladet nyheten om at Tønne hadde fått 1,5 millioner av Røkke for seks ukers jobb. Dagen etter meldte avisa at Tønne hevet dobbel lønn. Og tredje dag på rad var Tønne på forsida – denne gangen fordi han skyldte Røkke tre millioner.
Dagbladet 5. desember
Og det stoppet ikke der. Fram til han døde var "Tønne-saken" i Dagbladet hver dag bortsett fra en søvnig mandag. Av de 16 dagene var saken på forsida 12 dager. Ikke alle ganger var det med bilde av Tønne eller med hans navn i overskriften. Men det var like fullt "Tønne-saken" som fortsatte å rulle.
Marit Christensen
Tidligere NRK-profil Marit Christensen kjenner mediene ikke bare som journalist, men også som måltavle for medienes kjør. Overfor VG sier hun at hun gråter over Tønnes død, for hun vurderte selv å ta sitt eget liv da mediekjøret var som verst.
Dagbladet 6. desember
"Det er greit med ett oppslag, kanskje to og kanskje tre. Men når du daglig blir utsatt for presset fra et samlet korps, gjør det noe med deg. Du føler deg null verdt. Til slutt bryter du sammen, som Tore Tønne gjorde", sier Christensen.
Det er ingen som har gått ut og kritisert at Dagbladet satte søkelys på saken. Det har mer handlet om omfanget. Men det har også kommet visse oppslag, også før Tønnes død, som har indikert at forklaringen på de økonomiske sporene Dagbladet har avdekket kan være en annen.
Aftenposten fant noe annet
Aftenpostens Roar Valderhaug skrev i forrige uke (før tragedien) følgende: "Aftenposten har samlet en rekke offentlig tilgjengelige dokumenter som belyser Tønnes privatøkonomi i tiden før og etter at han fra mars 2000 til oktober 2001 var statsråd.De viser en anstrengt likviditet privatøkonomisk, men det finnes ingen synlige spor som tyder på noen økonomiske bindinger til Kjell Inge Røkke mens han var statsråd."
I dette perspektivet er det tankevekkende at jussprofessor Carl August Fleischer til Dagens Næringsliv uttaler at "Tønne kan ha hatt berettiget frykt for ikke å bli trodd. Norge har ikke alltid hatt tilstrekkelig rettssikkerhet."
Generalsekretær i Presseforbundet, Per Edgar Kokkvold varsler at han vil at eksterne medieforskere nå skal foreta en granskning av pressens rolle i Tønne-saken.