Det var såkalte whistleblowers som fikk frem korrupsjonsaken i Statoil, Bahr-Tønne-saken, smøringen av Vinmonpol-ansatte og nå sist korrupsjonsanklagene mot SINTEF.
I USA falt giganten Enron sammen, etter at urent spill ble brakt frem i mediene.
"Do not shoot the messenger" var tittelen på tiltredelsesforelesningen til den nyutnevnte professoren i næringslivetikk ved Handelshøyskolen Bi, Heidi von Weltzin Høivik i går.
For selv om det blir sådd tvil om motivene til den ansatte, så er den bakenforliggende årsaken som regel et tegn på at noe er galt i bedriften, mener hun.
Og det er svært viktig at det finnes mennesker med mot nok til å ta oppgjøret.
- Før var det ofte profesjonelle, enten revisorer eller andre, som avdekket noe som ikke var i orden. Nå står ansatte frem og sier at så langt har det gått og det er uakseptabelt og det skader samfunnet.
GIKK: Olav Fjell i Statoil feilet med Iran-forbindelse. Arkivfoto.
- At den enkelte våger seg frem med dette er noe nytt. Jeg tror ikke disse menneskene er noe mer moralsk høyverdig enn andre, de har kanskje bare litt mere mot, sier hun.
Samfunnet trenger dem
Og det er svært viktig at noen tør bryte grensene.
- Vi trenger noen som sier ifra når de observerer uetiske handlinger eller ulovlig adferd, enten det er helsevesenet, i næringslivet eller i offentlig sektor.
- For slike ting rammer ofte langt flere utenfor organisasjonen enn innenfor, sier hun.
Dårlig bedriftskultur
GIKK: David Lysne i SINTEF feilet også med Iran-bekjente. Arkivfoto.
For budbringeren står mye på spill. Men også for kollegaene til den som står frem med bedriftens eller organisasjonens synder, kan det være tøft å se at en ansatt bryter interne regler eller lover.
I sin forlesning kom Høivik innpå hvordan behandlingen whistlblowerne får. Den kan ofte være meget ublid.
– Personen kan bli oversett, neglisjert, «psyket ned» eller nedverdiget og sier kanskje opp før det kommer så langt som til en oppsigelse.
- I mange tilfeller spilles det på fryktfaktorer, og det utøves vold mot menneskerettighetene, mener Høivik.
Dårlig bedriftskultur kaller hun det,
men mener den ofte er forårsaket av mangel
SA I FRA: Kari Breirem måtte likevel gå fra advokatfirmaet Bahr. Arkvifoto.
på kunnskap og innsikt.
Organisasjonen forstår rett og slett ikke den gode hensikten som ligger bak varslingen til omverdenen, men ser på personen som en tyster eller angiver.
Høivik mener det må være et mål å få interne ansvarlige forvaltere av etiske og moralske dilemmaer.
Må bedres
Mangel på lovverk kan også være en av grunnene til at organisasjonen ikke forstår.
Professoren er ikke fornøyd med hvordan det norske samfunnet støtter opp om dem som tør å varsle.
- Myndighetene må se nærmere på hvordan den enkelte kan beskyttes mot replisalier fra sin egen organisasjon - og ikke minst gi dem noe form for rettshjelp i forbindelse en rettsak, sier hun.
I England har det kommet en egen lov som skal beskytte ansatte som sier fra om ulovligheter.
I Norge satser man på at den nye ytringsfrihetsparagrafen i grunnloven, paragraf 100, skal duge, i tillegg til den nye arbeidsmiljøloven som trolig trer i kraft fra 2006.
Der heter det at gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler om kritikkverdige forhold i virksomheten er forbudt, samt at
en arbeidstaker som mottar oppsigelse kan reise sak for ulovlig oppsigelse.
Og justisminister Odd Einar Dørum mener dette bør holde.
- For land som har egne regler som går lenger enn i Norge, har erfaring at slike ting er vanskelig, selv om de har regler.
- Jeg tror at det BI-professoren har pekt på, at man får en debatt om moralen, samt at en gjør noe med bedriftskulturen er like viktig.
- Ellers går regjeringen gjennom ansattes lojalitetsplikt og ytringsfrihetens grenser, som følge av den nye ytringsfrihetsparagrafen i grunnloven, sier Dørum.
- Men jeg vil alltid være åpen for praktiske forbedringer. For dette dreier seg om innsatsen mot økonomisk kriminalitet og korrupsjon som i ytterste forstand truer det fellesskapet vi har, sier justisministeren.