Hopp til innhold

Pirate Bay-ankesak: Forsett eller ikke

– Gjorde de det med vilje? Det er spørsmålet, sier svensk ekspert om ankesaken mot de fire dømte Pirate Bay-bakmennene.

The Pirate Bay - Demonstrasjon

Demonstrasjon i Stockholm etter Pirate Bay-dommen i 2009.

Foto: Scanpix Sweden / REUTERS

I april 2009 fant tingretten i Stockholm de fire mennene bak The Pirate Bay skyldige i medvirkning til brudd på opphavsretten.

Peter Sunde, Fredrik Neij, Gottfrid Svartholm Warg och Carl Lundström ble alle dømt til ett års fengsel og til å betale 30 millioner svenske kroner i erstatning til platebransjen.

Carl Lundström, Peter Sunde og forsvarsadvokat Peter Altin

Carl Lundström, Peter Sunde og forsvarsadvokat Peter Altin under straffesaken mot Pirate Bay i 2009.

Foto: Jessica Gow/SCANPIX / SCANPIX

– Jeg ville heller ha brent pengene hvis jeg hadde dem, sa Peter Sunde på internettpressekonferansen etter at dommen var avsagt.

Dommen ble anket. Det var ventet at ankesaken skulle komme opp i november 2009, men den ble utsatt. Tirsdag starter den i Hovrätten i Stockholm.

– Forsett eller ikke

– Kjernespørsmålet er ikke om Pirate Bay har bidratt til ulovlig fildeling objektivt sett, sier forsker i rettsinformatikk Daniel Westman til Dagens Nyheter.

Daniel Westman

Daniel Westman, doktorgradsstipendiat i rettsinformatikk ved Stocholms universitet.

Foto: Stockholms universitet

Han mener den subjektive siden er det viktige, altså om de har handlet forsettlig eller grovt uaktsomt.

– Hva skal forsettet i så fall bestå i? Holder det at de kjente til at det foregikk ulovlig fildeling via nettsiden og ikke gjorde noe med det, eller må de ha kjent til de konkrete verkene som tiltalen omfatter?

Det kan man ikke bevise, for så vidt jeg vet ble ikke The Pirate Bay advart om akkurat disse verkene, sier Westman, som jobber ved Stockholms universitet.

– Uklart om han møter

Det er uklart om en av de tiltalte, Gottfrid Svartholm Warg, møter til rettssaken som starter tirsdag. Det sier hans forsvarer til Svenska Dagbladet. I følge advokaten er det lenge siden han har hatt kontakt med Warg.

Fredrik Neij och Peter Sunde er i Stockholm og har tenkt å møte i retten tirsdag, sier deres advokater.

Ingen av de fire tiltalte er lenger folkeregistrert i Sverige.

Stilte til riksdagsvalg

De fire dømte fra The Pirate Bay var ikke tilgjengelige for pressen i Stockholm da dommen mot dem falt i april 2009. De som derimot lot seg intervjue av medier fra hele verden, på vegne av The Pirate Bay, var representanter for Piratpartiet. I den svenske hovedstaden var det demonstrasjoner til støtte for partiet da dommen ble kjent.

Senere ble Christian Engström fra Piratpartiet valgt inn som en av Sveriges representanter i Europaparlamentet.

Piratpartiet forsøkte å komme inn i den svenske Riksdagen ved valget 19.september i år, med sitt valgmanifest om «integritet, kultur og kunnskap». De klarte bare å få 0,65 prosent av stemmene.

– Alle er fildelere

I begynnelsen av september gjennomførte politi i 14 europeiske land husransakelser i forbindelse med mistanke om ulovlig fildeling. Også i Norge ble en person siktet.

Det forundrer meg ikke at en person er pågrepet i Norge som en del av et stort nettverk. Jeg antar at det er mellom 50 og 100 personer i Norge som driver veldig aktivt med dette, sa Simon Eriksen Valvik som står bak dokumentarfilmen «Urospredere» om fildeling i Norge.

– Alle kan kalles fildelere i dag. Barn som vokser opp blir opplært av eldre søsken, for alt er så tilgjengelig. Det er ingen måte å stoppe det på, slik jeg ser det. Hvis man legger ned et torrentnettverk, kommer det bare et nytt. Men man kan begrense det ved holdningskampanjer, sa Valvik.

Lovlig spredning

The Pirate Bay brukes også som kanal for å formidle stoff på lovlig måte. Både musikk og filmer blir delt via nettstedet av rettighetshavere selv. For en uke siden slapp det norske produksjonsselskapet Mediamente sin nye film «Du sköna» på The Pirate Bay.

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters
  • Begravelses-musikal basert på Løvlands sanger.

    I september kommer begravelses-musikalen «You Raise me up» på Lillestrøm kultursenter, i samarbeid med komponist Rolf Løvland, skriver de i en pressemelding.

    Musikalen er en romantisk dramakomedie som utspiller seg i et begravelsesbyrå. Lisa Stokke og Øyvind Boye Løvold spiller hovedrollene.