Men Petter vet råd:
- Jeg bare sier som hu derre Ingerid Espelid Hovig sier, jeg. Me har nemlig juksa litt her.
Kul kunst og kul hund
Petter Stordalen tar meg først med på en runde rundt omkring på området. Han hopper og spretter og lurer på hva jeg synes om det ene og det andre. Selv sier han at han synes det er kult omtrent alt han har, og det håper jeg for hans del også at han synes, for det ser ut som det har kostet litt. Men etter hva jeg har forstått har han jo nok penger.
Jeg jogger litt for å holde følge, Petter Stordalen tar aldri ett trinn av gangen i trappa. Alltid to eller helst tre i slengen.
Plutselig bråstopper han.
-Se nå.
Så får jeg en pust i bakken mens han viser meg noen kunster hunden hans har lært. Den kan gå hit og dit på kommando. Så får han en telefon, koser litt med hunden og bestemmer seg for å dra på ferie med den, bestiller ferieturen, jubler litt og vinker meg videre.
Jeg føler med som Charlie i sjokoladefabrikken, men en liten Willy Wonka galloperende foran meg.
-Se på den utsikten da! Hva syns du om det bildet der? Sjekk dette gjesterommet da.
Ublasert de lux
Petter Stordalen er ikke blasert. Han er rik, men lykkelig over å være det. Han forteller at han aldri aldri lager mat.
- Mora mi lager mat, sier han, og forteller hvordan han oppdaget moren sin i fjor sommer, da de tilbragte 3 uker sammen på hytta. Jeg synes det er ganske rørende, men jeg lurer litt på hvordan han har tenkt å lage sommermat for Reiseradioen, siden han ikke kan lage mat i det hele tatt.
Eikefjord
Vi ender rundturen på kjøkkenet og jeg finner svaret. På kjøkkenet står gourmetkokk Ole-Johnny Eikefjord i full kokkehabitt, og slenger rundt seg med kamskjell og sjøkreps. Petter Stordalen har ikke planer om å løfe en finger. Jeg må sette meg ned og det gjør han også. Petter Stordalen spiser i full fart.
Jeg protesterer, og forklarer at dette programmet skal være menn som lager mat.
-Vi kan ikke bare sitte og spise, alle de andre som har vært med i denne serien har laget sin egen mat, skjønner du.
Vill-laks-kaker
Petter Stordalen bestemmer seg for at vi skal late som han steker laksen. Han skraper på panna, kaller en vårløk for en purre, synger en sang han lager i farten som heter vill-laks-kaker, og sier seg fornøyd.
Jeg nevner at det er vår-løk og ikke purreløk, men lar det med vill-laks-kakene ligge, selv om det streng tatt er fileter.
