Dersom du får et glimt av den er det oftest som en skygge som forsvinner mellom trestammer og greiner, eller som en silhuett mot himmelen. Hønsehauken er både sky og uvanlig.
Moderne skogbruk og menneskets rovdyrhat dras fram når man skal forklare hvorfor den store hauken har blitt en sjeldenhet.
Nå er jeg på vei oppover en skogkledd li på Karmøy. Sammen med meg går to personer som nærmest har lovt meg et nært møte med gnistrende rovfugløyne.
Hønsehauk på bestilling
Knut Egil Nes og Ole jacob Vorraa
Ole Jakob Vorraa tok sine første bilder av hønsehauken for mer enn 20 år siden. I tillegg til å være lærer så er han en av landets dyktigste fotojegere. Han er vant til å bruke mye tid for å komme seg nær motivene.
Sammen med oss går Knut Egil Nes, han har også blitt svært fotointeressert. Kanskje er det nettopp fordi han hadde Ole Jacob Vorraa som lærer.
Det er Knut Egil som har satt opp kamuflasjen som vi snart skal bruke.
- Hauken har vært fast her hver morgen mellom klokka 08.30 og klokka 09.00 forteller Knut Egil. Han er overbevist om at den også vil dukke opp i dag. Jeg for min del er litt mer skeptisk, så enkelt kan det vel ikke være?
Og så enkelt er det heller ikke, for Knut Egil har hatt kamuflasjen stående i tre år nå. Det har vært utallige turer med åte opp til denne plassen, og først denne våren har han hatt en hønsehauk som er regelmessig på besøk. Det ligger altså voldsomt med arbeid bak det jeg snart skal få oppleve.
Kråke som lokkemat
Fornøyd fotograf, slik gjør du forresten aldri når du sitter i en kamuflasje å venter
Kamuflasjen er ikke så alt for stor, men lydmann, fotograf, programleder og to naturfotografer får på en måte stablet seg inn under taket. Det kan bli en ganske lang ventetid når vi må sitte slik med føttene under nesen.
På en stokk som ligger fire meter unna har Knut Egil lagt ut en kråke. Jeg sitter å stirrer intenst på åtet og håper at hauken snart skal være på plass.
Spenningen er stor, hjertet dunker kraftig i brystet mitt, men borte i en krok lager Ole Jacob svake snorkelyder, han har tydeligvis vært med på dette noen ganger.
Plutselig blir det stille, en rødstrupe varsler med smatrende lyder utenfor. Fra Ole Jacobs hjørne får vi snart se en tommel i været. Skal tro om han følte på seg at hauken var på plass? Når jeg nå kikker ut gjennom telelinsa ser jeg rett inn i to gul-oransje øyne.
- Forsiktig, hvisker Knut Erik. - Du må ikke ta bilder nå, men vent til den føler seg tryggere. Det er nesten så jeg glemmer å puste...
SE NORGE RUNDT FREDAG 11. FEBRUAR KL. 19.30