Hopp til innhold

Debuterer med dødelig operakrim

Øystein Wiik kan mer enn å synge. Debutboken hans starter med et drap for åpen scene under et operastykke.

Øystein Wiik

Øystein Wiik, også kjent som operasanger, debuterer med kriminalromanen 'Dødelig applaus'.

Foto: Berit Roald / Scanpix

"Dødelig applaus" av Øystein Wiik

Sangeren og skuespilleren Øystein Wiik debuterer nå på et nytt felt. Med «Dødelig applaus», innfører han et nytt sjangerbegrep: «operakrim».

– Å få antatt manuset var et fantastisk adrenalinkick! forteller Wiik til NRK.no.

Les: Mer om Øystein Wiik i NRKs musikkleksikon

Fortell om debutboken din.
– Debutboken er en operakrim. Handlingen starter med et drap for åpen scene under Puccinis «Tosca», med den verdensberømte tenoren James Medina i hovedrollen som Mario Cavaradossi. I det Cavaradossi blir «henrettet» i operaen faller samtidig et skudd fra salen. Medinas karriere får en brå slutt. Dette er opptakten til dramatiske hendelser som sender sjokkbølger gjennom den internasjonale operaverdenen.

Når tenkte du første gang at du ønsket å bli forfatter?
– Jeg har skrevet for både musikaler og operaer for teatret i mange år, så for meg representerer romandebuten først og fremst et sjangerskifte. Mitt utgangspunkt er at jeg var sanger og skuespiller. For å tolke en sang eller en rolle, dikter man ofte undertekst, karaktertrekk, forhandling og forhistorie, og gjerne hvordan det går videre. Dette for å kunne fremstå med troverdighet. Skrittet derfra til å skrive egne musikaler og operaer var dermed ikke så langt, all den stund jeg hadde opplevd de fleste store verk «på kroppen» og vært «meddikter» og «tolker».

Fortell om din vei frem til å bli forfatter.
– Gjennom arbeidet som dramatiker og librettist fikk jeg en følelse for dramaturgi som har kommet meg til hjelp i overgangen fra scenetekst til romanformatet.

Hvordan føltes det da du fikk beskjed om at manuset var antatt?
– Å få antatt manuset var et fantastisk adrenalinkick!

Øystein Wiik

En av Øystein Wiiks mest kjente roller: som Jean Valjean i musikalen 'Les Miserables'. Bildet er fra 1988.

Foto: Inge Gjellesvik / Scanpix

Hvem er dine litterære forbilder?
– Blant klassikerne vil jeg nevne Edgar Allen Poe og Joseph Roth.
Jeg er også glad i Coetzee, og jeg er veldig fascinert av Gert Nygårdshaug.

Fortell om din siste store leseropplevelse.
– Gert Nygårdshaugs «Afrodites basseng» og Jon Øystein Flinks «Sex, død og ekteskap».

Mange drømmer om å bli forfattere. Hva er dine tips til forfatterspirer?
– Det er blitt sagt: Kunsten å skrive en bok er kunsten å sette seg ned foran PCen. Så sett i gang! Ikke nøl!

En av fjorårets diktdebutanter, Audun Mortensen, prøver å leve lengst mulig på bokhonoraret. Hva slags planer har du for ditt bokhonorar?
– Jeg har ingen spesielle planer. Jeg har inntekter fra mange virksomheter.

Hvilken forventninger har du til det å debutere?
– Mine forventninger ligger i det å få lov til å fortelle en historie, og at leseren skal synes den er spennende og underholdende.

Kulturstrøm

  • Céline Dion gjør comeback i OLs åpningsseremoni

    Arrangørene av sommer-OL i Paris bekreftet fredag at den canadiske artisten Céline Dion skal opptre under åpningsseremonien.

    Arrangørene har tidligere hintet om at den internasjonale popdronningen skulle opptre, men først fredag kveld ble det offisielt bekreftet, melder CNN.

    Céline Dion slutter seg dermed til Lady Gaga og den fransk-maliske artisten Aya Nakamura på scenen. Hun forventes å synge «L'Hymne à L'amour» – en hyllest til den franske legenden Edith Piaf.

    55-åringen måtte tidligere i år avlyse sin verdensturné fordi hun er rammet av sykdommen «stiff person syndrome», en svært sjelden, nevrologisk sykdom.

    Opptredenen i Paris er Dions første siden hun fikk diagnosen.

    (©NTB)

    Celine Dion begins world tour in her hometown
    Foto: ALICE CHICHE / AFP
  • Sendes på hemmelig oppdrag

    – Regissør Guy Ritchie er tydelig inspirert av klassiske «men-on-a-mission»-filmer. (...) Hans «The Ministry of Ungentlemanly Warfare» er løst basert på sanne figurer og hendelser under andre verdenskrig, men Ritchie behandler historien som en enkel machofantasi med tvilsom logikk og glimt i øyet, skriver filmkritiker Birger Vestmo.