Bent Sæther i Motorpsycho på scenen under Øyafestivalen som startet torsdag ettermiddag i Oslo. Foto: Lise Åserud, Scanpix.
Les også: Notodden tror på knutepunkt-status
Øyafestivalen, som i år trekker i alt 36.000 publikummere i løpet av tre dager - i tillegg til onsdagens Klubbdag med 100 band på 28 scener i hovedstaden, er blant de tre som var nevnt som konkurrenter til å bli Norges første knutepunktfestival for rock.
De andre to er Quart og Norwegian Wood, men det var før Toffen gikk til Hovefestivalen. Pressetalsmann for Øya, Jonas Prangerød, sier dette til NTB:
- Vi har hatt det så travelt nå før festivalen at vi ikke har rukket å vurdere dette. Vi vil sette oss ned nå etter at årets festival er avviklet, i løpet av noen få uker, sette oss ned og se på fordeler og ulemper med knutepunktstatus.
Øya er blitt en happening både for de veldig musikkinteresserte og for dem som vil oppleve stemningen. Mange småbarnsforeldre er blant publikum: Her er Aronn Ausenn Rødseth (5 mnd) med mamma Mona Ausenn på Øyafestivalen torsdag. Foto: Lise Åserud, Scanpix.
Happening
Festivalen tjuvstartet onsdag, men det var innendørs. Torsdag var det meldt dårlig vær, men solen tittet fram da Kristopher Schau dro i gang årets Øyafestival for alvor med The Cumshots - da han brølte «Let's get it on» til Enga-publikummet, som allerede halv tre en torsdags formiddag var tallrike.
- Det virker som vi har truffet en «greie», sier Prangerød og skuer utover Middelalderparken i Oslo.
Festivalen er inntatt av en salig blanding av rockere i svart og familier på piknik er på plass blant kirkeruinene. Det yrer av unger, som både har bleieskiftstasjon og lekestue å underholde seg med, mens det er en hip parade av kred-givende band t-skjorter å skue overalt man snur seg.
- Vi har fått med oss både dem som kjøper billett for å få med seg én artist, til stamkundene som kjøper lenge før artistlistene er klare, fordi de stoler på at det blir bra. Så har vi dem som ser på festivalen som en happening, der musikken ikke er alt, sier Prangerød.
- Jeg er her for miljøet, for vennene og for Jaga Jazzist, sier 18 år gamle Andreas Aasen fra Lørenskog. Foto: Lise Åserud, Scanpix.
Drømmen Beck
Nå følger det slag i slag tre hele dager til ende. Fra Enslaved, Motorpsycho og Morissey torsdag, fredagen med DumDum Boys, Jaga Jazzist, The Cramps, mens lørdagen er åsted for nok en Knutsen og Ludvigsen-gjenforening, fulgt av alle fra Yoko Ono og Beck til Marit Larsen og de mest eksotiske, de blinde Mali-musikerne Amadou & Mariam.
- Innholdsmessig har vi fulgt opp den litt bredere sammensetningen fra i fjor, der vi har med både litt tyngre og litt mindre tilgjengelige band, samtidig som det brede, sier Prangerød, som sier det blir lettere for hvert år å skaffe band.
- Fjorårets festivalprogram fungerer som CV når vi prøver å få de store artistene. Dette var sjette året vi prøvde å få en artist som Beck hit - og endelig lyktes vi. Drømmen gikk i oppfyllelse, konstaterer Prangerød.
Fjorårets Sonic Youth hadde bookingansvarlig vært etter i fem år før det gikk.
Jaga og miljøet
- Vi trenger de store navnene også, de trekker publikum, og gjør at de får med seg de mindre kjente bandene også. Vi har mange musikkinteresserte blant publikum også, som kommer nettopp for å få med seg de små bandene, men vi lever ikke på dem alene, fastslår Øya-talsmannen.
En av dem som har det helt klart for seg hvorfor han kom til Øya, er Lørenskog-gutten Andreas Aasen. Ham fant vi utstrakt i horisontalen på en av de kjøkkenrutete sengene som møbelpusheren Ikea har plassert rundt på festivalområdet.
- Jeg sov litt lite i natt, tilstår Andreas Aasen, som måtte hvile litt før The Cumshots gikk på scenen. Han fikk tredagers festivalpass til 18-årsdagen sin i mars av vennene, og har festivalhelgen planlagt. Mens torsdagens viktige band for ham var Cumshots, Motorpsycho og The Knife, var valget helt klart for fredag:
- Da er det Jaga Jazzist. Jeg er på festivalen for å oppleve miljøet, være sammen med venner og se på Jaga Jazzist, fastslår Andreas.