Outsideren

dukker opp i europeisk åndsliv i kjølvannet av Marx tenkning om fremmedgjøring: Han som står utenfor fellesskapet og ser på. -Her er saa underlig, skriver Obstfelder i 1893. Samme år maler Munch sitt bilde – Fortvilelse, bedre kjent som Skrik. Hamsuns hovedperson i Sult går i galskapens grenseland.

Karl Marx grav Highgate, London
Foto: Wikimedia Commons

Av og til

swinger det i Studio Sokrates. Nå snakker jeg ikke om musikken men om samspillet mellom oss tre bak mikrofonene i studio. En episode av programmet tar tid å forberede og jeg skyter piler inn i filosofien og jazzens jaktmarker, ofte uten å vite helt hva jeg treffer. Sånn må det være, vi vil gjerne at det vi lager skal ha noe improviserende i seg.

For tiden er det Karl Marx (1818-83) som skal drive den filosofiske samtalen. En rik, skarp og fantasifull tenker og skribent, men også «brannfarlig.» Mange har lest Marx. I de hundre årene som har gått siden han døde har det vært adskillig filosofisk håndgemeng om Den Riktige Tolkninga av tekstene hans.

Denne uka

fortsetter vi med noen av Marx tanker om fremmedgjøring. Tanken var å se på et par linjer fra hans økonomisk-filosofiske manuskripter fra 1844 der Marx skriver om hvordan arbeideren selv blir en vare, en vare som kan byttes ut når den ikke virker lenger, en vare som får lavere verdi enn de gjenstandene han produserer. «Arbeideren blir til en bedrøvelig, en elendig gjenstand»

Det gikk ikke riktig så greit med oss i studio. Knut Borge er ivrig Hamsunleser, så da jeg nevnte Hamsuns «Sult» som et eksempel på en hovedperson som har blitt «outsider» og fremmedgjort tok han ballen og sprang rett over på den andre banehalvdelen: «Hamsuns Sult er jo et Skrik a la Munch» slo Borge fast.

Og da jeg sendte en pil i retning av filosof Solveig om franske eksistensialister, særlig Jean Paul Sartre som kalte seg marxist, traff jeg et punkt hun hadde tenkt mye på. Så mye at vi glemte oss bort og det sitatet fra Karl Marx vi skulle samtale om - det om fremmedgjøring ble borte for oss. Isteden holdt vi det gående om eksistensialisme og marxisme til tiden var ute. Men det swingte, synes jeg. Resultatet kan dere høre i ukens sending.

Trompetlegenden

Clark Terry (1920 - ) besøkte Trondheim våren 1978 sammen med vår egen Karin Krog. De holdt konsert med Bodegabandet og noen i NRK bestilte radioopptak. Genialt! Vi kan presentere Clark Terry, Karin Krog og Bodega Band fra Studentersamfundet i Trondhjem i en ellevill tolkning av «I want a little girl»

Clark Terry spiller også komposisjonen "The King" av Count Basie sammen med ventilbasunisten Bob Brookmeyer. Den kan du høre i Spotify, her: Studio Sokrates spilleliste i Spotify


Kulturstrøm

  • Utsetter Michelin-utdelingen

    Utdelingen av årets stjerner til nordiske gourmetrestauranter er utsatt på grunn av pandemien. Den prestisjefylte Michelin-utdelingen skulle holdes i Stavanger 8. februar, men er utsatt til mai. Kun kort tid etter prisutdelingen i februar 2020 måtte de fleste gourmetrestaurantene stenge.

  • Fall i champagne-salget i fjor

    Salget av champagne falt 18 prosent i fjor, opplyser bransjeorganisasjonen CIVC. Koronapandemien førte til stengte barer og restauranter i 2020, men nedgangen var mindre enn CIVC fryktet etter den første nedstengingen i mars og april.