Offentliggjør navn på 16.000 landssvikmistenkte nordmenn fra 1945

Et norsk forlag gir nå ut de taushetsbelagte listene som navngir over 16.000 nordmenn som var mistenkt for landssvik under og umiddelbart etter andre verdenskrig.

Liste nr. 1

HAR FÅTT REAKSJONER: Listen som nå foreligger i bokform, lister opp navn på flere tusen nordmenn mistenkt for å ha samarbeidet med okkupasjonsmakten. Forlaget har fått sterke reaksjoner

Foto: Gaute Zakariassen / NRK
Liste over mistenkte landssvikere

UREDIGERT LISTE: Boken består i sin helhet av alfabetisk organiserte lister over nordmenn mistenkt for landssvik.

Foto: Gaute Zakariassen / NRK
Finn-Jørgen Solberg

FORSVARER PUBLISERING: Forslagssjef Finn-Jørgen Solberg mener listene er viktige som historiske dokumenter.

Foto: Vega forlag
Terje Emberland byline

KRITISK TIL PUBLISERING: Terje Emberland ved Holocaustsenteret mener det er problematisk at listen oppgir nordmenn som kun var mistenkt for landssvik.

– Det er et dokument med stor historisk verdi, og et helt unikt tidsbilde av en dramatisk tid, sier forlagssjef Finn-Jørgen Solberg i Vega forlag til NRK.

Listen som nå utgis i bokform, inneholder 16.069 navn på nordmenn som var mistenkt for landssvik under krigen.

Les også: Hadde Hirden som nabo

Taushetsbelagt liste

Oversikten ble brukt som politiets interne arrestasjonsliste i dagene og ukene umiddelbart etter krigens slutt i mai 1945. Den inneholder adresser, og i noen tilfeller fødselsdatoer, samt grunnen til at de mistenkte skal arresteres.

Listen er fremdeles taushetsbelagt i Riksarkivet, men Vega forlag har fått tak i den via andre kilder og valgt å gi den ut.

– Listen er kjent i forskermiljøer og har vært i sirkulasjon lenge, men vi kom over den i forbindelse med researcharbeid, sier Solberg.

Nordmennene som navngis i listen, er mistenkt for mange forskjellige former for landssvik.

– Ett av kriteriene for utvalget er farlighet. Men også ting som NS-medlemskap er et kriterium som veier tungt her, forklarer Solberg.

– Alt fra passive medlemmer til torturister

Forlaget manøvrerer i etisk urent farvann, sier seniorforsker på Holocaustsenteret Terje Emberland, som advarer mot kikkermentalitet.

– Jeg synes det å publisere denne listen er problematisk. Dette er en liste over mistenkte landssvikere, ikke dømte, sier Emberland.

Han mener også spriket i listene er et problem.

– Her er det kreti og pleti: alt fra passive NS-medlemmer til torturister, drapsmenn og stornazister, sier Emberland.

Han mener familie og etterkommere av de mistenkte landssvikerne har et eget behov for beskyttelse.

Les også: – Jeg ble ikke invitert i selskap

Forlegger Finn-Jørgen Solberg mener at han og Vega forlag er på trygg grunn, både juridisk og etisk.

– Vi har selvsagt gått mange runder på dette, både etisk og juridisk. Vi mener dette dokumentet er såpass spesielt at det er viktig å få frem i lyset, sier Solberg.

Han mener forlaget har tatt de nødvendige forbehold om listens etterrettelighet.

– Vi vet, og det står også i etterordet, at vi her har å gjøre med mange typer landssvik, og at det er mennesker på lista som aldri burde stått der, sier Solberg.

Har fått reaksjoner fra etterkommere

Utgivelsen av boka har vakt reaksjoner fra familie og etterkommere av nordmennene som navngis.

Les også: Her bor de eldre i samme bygning som motstandsmenn ble avhørt under krigen

– Det er klart at mange etterkommere vil føle at vi ripper opp i gamle sår, men jeg må understreke at innholdet av lista er mennesker som er mistenkt for grove former for landssvik, og nesten 100 prosent av navnene på lista er enten NS-medlemmer, Sipo (Sikkerhetspolitiet, journ.anm.), Stapo (Statspolitiet, journ.anm.) eller frontkjempere, og 75 prosent av dem er betegnet som direkte farlige av Politidirektoratet anno 1945, sier Solberg.

Han har selv opplevd å få svært følelsesladde tilbakemeldinger etter at utgivelsen av boka ble kjent i dag.

– Det er tøffe meldinger og til dels voldsomme angrep, det skal jeg ikke legge skjul på. Jeg forstår at det er mye sårhet og smerte her, men jeg synes det er på tide at dette kommer opp i lyset snart 70 år etter krigens slutt, og at vi kan ta dette historiske dokumentet inn i debatten, sier Solberg.

Dette er ikke den første bokutgivelsen som skaper reaksjoner ved å navngi nordmenn som knyttes til okkupasjonsmakten. NRK-journalist og forfatter Eirik Veum har gitt ut bøker som oppgir navn på nordmenn knyttet til Statspolitiet og Hirden.

Les: – Unødvendig med offentliggjøring | Navngir norske hirdmedlemmer som deltok i tortur og drap