Hopp til innhold

Gaup vil lage krigsfilm: – Ingen unge vet at Finnmark ble svidd av og måtte starte på nytt

Folk har fortsatt behov for å se filmer om andre verdenskrig, sier regissør Nils Gaup. Nå vil han fortelle den brutale historien om hvordan Finnmark ble brent og innbyggerne jaget på flukt.

Filmregissør Nils Gaup innfelt på et bilde av 17. maitoget i et nedbrent Vadsø 1945

ENDA EN? Debatten om alle de norske krigsfilmene skremmer ikke Nils Gaup fra å fortelle om Finnmark i flammer. På bildet går 17. mai-toget i Vadsø mellom brannruinene i 1945.

Foto: NTB / Finnmark fylkesbibliotek

Gaup har slett ikke fått kaldt vann i blodet av den ferske debatten om alle de norske krigsfilmene.

Mange mener det lages for mange filmer over samme tema: Åtte krigsfilmer på de siste ti årene.

Men Gaup nøler ikke med å si det motsatte. Selv planlegger han både spillefilm og TV-serie med tittelen «Finnmark i flammer».

– Det kan virke som krigsfilmer står i veien for alle andre filmer. Men det gjør de faktisk ikke. De trekker masse publikum. Det er med på å få folk til å se andre filmer også, sier Gaup (69).

Han tolker publikumssuksessen for krigsfilmene slik:

Folk i Norge har fortsatt et traumatisk forhold til krigen og har behov for å se filmer.

«Max Manus», med Aksel Hennie i tittelrollen, er den klart mest populære av de norske krigsfilmene.

«Max Manus», med Aksel Hennie i hovedrollen, er den mest sette norske filmen i dette årtusenet.

Foto: Filmkameratene AS

I skyggen av gutta på skauen

Gaup er selv fra Kautokeino. Han mener historien om hjemfylket Finnmark fortsatt står i skyggen av mindre brutale fortellinger fra resten av landet.

– Blant unge mennesker – også i Nord-Norge, men spesielt sørpå – er det ingen som vet at Finnmark ble faktisk svidd helt av og måtte starte på nytt etter krigen.

Tyskernes nedbrenning av Finnmark og Nord-Troms tok til høsten 1944. Hensikten var å hindre sovjetiske soldater i å forfølge tyske styrker på retrett.

Få steder ble spart. Folk ble evakuert med tvang; noen trosset krigsmakten og rømte til huler og jordgammer.

– Det er en traumatisk ting som skjedde for ikke så veldig lenge siden. Det blir ikke noen heltehistorie i vanlig forstand, med noe à la gutta på skauen som store helter, forsikrer Gaup.

– Her må vi vise krigens brutalitet. Det er det veldig viktig å fortelle om i dag.

Politisk støtte

Gjennom selskapet Polar Pictures AS søker Gaup om 3 millioner kroner i støtte fra Finnmark fylkeskommune til å utvikle prosjektet «Finnmark i flammer».

Fylkeskommunedirektøren ville si nei. Politikerne ville det annerledes. Tirsdag vedtok hovedutvalg for kompetanse å tildele pengene. Fylkestinget får siste ord senere.

Hans-Jacob Bønå foran fylkeshuset i Vadsø

Hans-Jacob Bønå ønsker større forståelse for hvordan krigen har preget Finnmark – helt frem til i dag.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Fylkesordføreren er blant de positive.

– Det er en historie som ikke er fortalt godt nok tidligere, sier Hans-Jacob Bønå (H).

Han mener skoleverket aldri har klart å formidle hva Finnmark har vært gjennom.

– Vi har tro på at en filmatisering med Nils Gaup som regissør vil bidra til at vi omsider kan få noe inn i historiebøkene som forteller om hvordan krigen egentlig foregikk i Nord-Norge, og Finnmark spesielt, sier Bønå.

Han mener brenningen og krigen fortsatt preger fylket nesten 80 år senere.

– Vi mangler kapital i Finnmark til det meste, sier Bønå.

– Det som ellers i landet har gått som arvegods i familier, altså boliger som er nedbetalt og i god skikk, det har ikke gått som arvegods videre på samme måte i Finnmark. Fordi alt regelrett ble svidd av i Finnmark.

Hovedrolleinnehaver Mikkel Gaup i en scene fra filmen «Veiviseren».

Nils Gaup fikk sitt store gjennombrudd med verdens første spillefilm på samisk, «Veiviseren», i 1987. Filmen ble Oscar-nominert og trakk 621.000 mennesker til kinoene. Her er Mikkel Gaup i en scene fra filmen.

Foto: NTB

Har vært planlagt før

Brenningen av Finnmark var også tema i «Brent jord» fra 1969. Tanken om å filmatisere brenningen én gang til er ikke ny. Det er 15 år siden NRK kunne fortelle om det som skulle bli Norges dyreste film.

Historien om Max Manus skulle blekne i forhold, sa investor Gullik Hansen den gang. Tyske interesser var inne i bildet.

Filmen til 200 millioner kroner ble aldri laget.

Nils Gaups «Finnmark i flammer» har et foreløpig budsjett på mer beskjedne 75 millioner kroner. I første omgang koster det 6 millioner å utvikle prosjektet.

Forretningsmann og eks-politiker Benn Eidissen fra Bodø bidrar som investor og rådgiver.

– Hvis vi kommer i mål med forprosjektet, så har jeg veldig god tro på å finansiere også selve prosjektet, sier han til NRK.

Benn Eidissen

Investor Benn Eidissen mener både temaet og de meritterte filmskaperne vil friste folk som finansierer filmer.

Foto: Oliver Rønning / NRK

Eidissen tror de får napp både hos private investorer og hos finansieringskildene som filmer vanligvis søker støtte hos.

– Både filmens tema og menneskene som står bak, og som har vist at dette er de best på i kongeriket, vil gjøre at den prosessen blir overkommelig, mener Eidissen.

I tillegg til Gaups meritter trekker han frem at produsent Tom V. Karlsen har jobbet med både «Sulis 1907» og «Kampen om Narvik».

Les også Mener Nord-Norge trenger aksept for sin krigshistorie

Under kampene ved Slaget om Narvik 1940

Filmen er planlagt satt opp på kino i desember 2026.

I søknaden til politikerne er de ærlige om usikkerheten: «Ingen vet helt sikkert om man kommer frem, og man er garantert enorme utfordringer underveis.»

Gaup har et mål om hva folk skal tenke når de går ut av kinosalen:

– Det skal være som «wow, vi visste ikke at det har skjedd i Norge»: Vi visste ikke at det var mulig å svi av en hel landsdel, sprenge alt sammen og jage omtrent hele befolkningen på flukt.

Les også Sulis-aktuelle Nils Gaup: – Den nordiske modellen råtner på rot

Regissør Nils Gaup på førpremieren av «Sulis 1907» i Sulitjelma.

Les også Nils Gaup trossa åtvaringar og laga film om utskjelt norsk kunstnar

«Selvportrett» av Aksel Waldemar Johannessen