Hopp til innhold

OCA betaler 3 millioner i husleie – har 20 besøkende daglig

I 2013 fikk OCA kritikk for å trekke for få publikummere til sine dyre gallerilokaler på Grünerløkka. Tre år senere er besøkstallene på sitt laveste siden 2010.

fra utstillingen "love letter to Mars"

FLOTTE LOKALER: Men også dyre. OCA holder til nederst ved Akerselven i Oslo, og har ikke fått opp besøkstallene de siste årene. Her fra utstillingen «Love letter to Mars»

Foto: OCA/Herman Dreyer

Et ukjent navn for folk flest, men OCA – Office for Contemporary Art – fikk i fjor over 20 millioner kroner av departementene for kultur og utenriks, blant annet for å promotere norsk kunst i utlandet.

De holder til i attraktive lokaler nederst på Grünerløkka.

For å forsvare en dyr husleie på over tre millioner kroner i året, må publikumstallene opp, står det i en rapport fra Telemarksforskning fra 2013. Men det motsatte har skjedd.

– Fallet i publikumstall er ganske stort. Da blir det ytterligere vanskelig å forsvare at OCA har et slikt visningssted, sier forsker Sigrid Røyseng, som var med på å skrive rapporten om den offentlig finansierte institusjonen i 2013.

OCAs direktør sier de er opptatt av å følge anbefalingene i rapporten.

– Vi jobber for å finne ut hva nedgangen skyldes, og hvordan vi kan få til en publikumsvekst i Oslo. Men OCA jobber på mange forskjellige måter, og mange av målene våre er knyttet opp til et internasjonalt perspektiv, sier direktør Katya García-Antón til NRK.

I 2015 hadde den statlig finansierte stiftelsen ansvaret for den nordiske paviljongen under Veneziabiennalen, med nærmere 300.000 besøkende.

OCAs besøkstall

År

Besøkstall

2010

3 044

2011

1 925

2012

2 114

2013

2 413

2014

2 227

2015

1 319

– Grunnlag for vekst

OCA- Art Biennale 2015

Direktøren ved OCA sier de har gjort positive forandringer siden rapporten kom i 2013, og at de vil fortsette å jobbe tett med Kulturdepartementet.

Foto: marta buso/OCA

OCA er tidligere blitt omtalt som et «skandalekontor» i pressen. Styret ble kastet i 2012 på grunn av dårlig samarbeid med Kulturdepartementet.

I 2013 slo både Telemarksforsknings 75 sider lange rapport og daværende kulturminister Hadia Tajik fast at OCA var for utilgjengelig, Oslo-fokusert og brukte for mye på husleie.

Flyttingen til de attraktive lokalene på Grünerløkka ble rettferdiggjort, og godkjent av departementet, for at OCA skulle bli mer synlig for publikum. Med 1319 besøkende i fjor er besøkstallene på sitt laveste siden 2010.

– Det er grunnlag for publikumsvekst. Vi må finne måter vi kan vokse på. Det er mye jobb som gjenstår, og vi er dedikerte til å få det til, sier direktør Katya García-Antón.

ronprinsesse Mette Marit foretok den offisielle åpningen av den nordiske paviljongen i den 56. inte

KRONPRINSESSE-ÅPNING: Kronprinsesse Mette-Marit foretok den offisielle åpningen av den nordiske paviljongen under Venezia-biennalen i 2015, som OCA hadde ansvaret for. Her lytter kronprinsessen til lydkunstneren Camille Norment. Hjemme sank besøkstallene for kunstkontoret.

Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

Forutsetter riktig pengebruk

Bård Folke Fredriksen (H), statssekretær i Kulturdepartementet, sier departementet forutsetter at OCA jobber på en slik måte at de oppnår flest mulig kunstneriske mål og ikke bruker unødvendige midler på husleie.

– Departementet vil være i dialog med OCA også om virksomheten, ikke minst når leieavtalen går ut for dagens lokaler.

Agnes Moxnes

–De skulle aldri hatt disse lokalene, det var en tabbe. OCA skal ikke først og fremst trekke publikum, de skal få norske kunstnere ut og utenlandske kuratorer til Norge, sier kulturkommentator Agnes Moxnes.

Foto: NRK

Kulturkommentator i NRK, Agnes Moxnes, mener det var et feilgrep å plassere OCA i dyre og sentrale lokaler på Grünerløkka. Samtidig får Katya García-Antón ros for å ha tatt tak i kritikken fra Telemarksforskning.

– OCA har startet en nordområdesatsing, og de har også bedre kontakt med næringsliv og kunstneriske samarbeidspartnere, sier Moxnes.

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters