Hopp til innhold

Nytelsens filosofi

Nytelse er begynnelsen og målet i et lykkelig liv.

Epikur (341-270 f.Kr.)
Foto: Wikipedia

HØR: Filosofi som lindring og trøst, del 3 28. april, 2007

VIDEO: Ruby Braff og Pee Wee Russell på Newportfestivalen, 1962: You can depend on me

Pee Wee Russel og Ruby Braff på Newportfestivalen, 1960: Just You, Just Me

(NRK er ikke ansvarlig for innholdet på disse lenkene)

Blir vi lykkelige
av å fråtse i livets goder? Neppe. De fleste filosofer tar avstand fra sanselige nytelser. Det gjelder å holde begjæret i sjakk. Denne tankegangen har festet seg så grundig at vi i dag ikke kan kjøpe en pølse med brød på 17. mai uten å få et stikk av dårlig samvittighet. Men vår mann i denne utgaven av Studio Sokrates, Epikur (341-270 f.Kr.) er et unntak. ”Nytelse er begynnelsen og målet i et lykkelig liv” skriver han – og legger til : ”Begynnelsen og roten til alt godt er magens nytelse”.

God filosofi skulle være en veiledning til nytelse har Epikur skrevet: ”Den som hevder at han ikke ennå er moden for filosofi ligner på en som sier han er for ung eller for gammel til å bli lykkelig”. Dette høres nesten for godt ut til å være sant. Er det fritt fram til nærmeste etegilde, toppløse serveringsdamer, tykke sigarer og romslige konjakker han sikter til?
Særlig!

Feilslåtte planer
Epikur var ikke ukjent med at vi ofte begjærer ting vi ikke bør strebe etter. Han visste at vi har en trist tendens til å satse på prosjekter som ikke gjør oss glade og lykkelige men snarere skaffer oss nye bekymringer. Derfor satset han på at god tenkning skulle hjelpe oss å styre unna prosjekter som legger sten til byrdene våre. ”På samme måte som legekunsten ikke tjener til noe hvis den ikke fordriver fysisk sykdom, er filosofien nytteløs hvis den ikke fordriver sinnets lidelse”.

Kort fortalt lager Epikur en liste over ”anskaffelser” den som vil bli lykkelig må besørge før han kan bli lykkelig: Vennskap, frihet og tenkning. Disse tre elementene må til i livet til den som vil bli lykkelig. Epikur dyrket nytelse i langt større grad enn de som anklaget ham for å drive med orgier, skriver vår mann Allain de Botton, forfatteren av boka ”Filosofi som lindring og trøst”. Men Epikur hadde kommet fram til at det som virkelig kan gjøre livet behagelig å leve er gratis – og kan skaffes til veie av alle, også av oss som har beskjeden inntekt.

Vennskap og frihet.
”Av alle de ting som visdom gir og som hjelper oss å leve lykkelig hele livet er det å være i besittelse av vennskap det aller viktigste”. Epikur er inne på noe viktig her. Venner er mennesker som ser oss, som liker oss og som kan tåle oss selv om vi har svakheter og feil. Omsorg er et viktig element i vennskap, og venners omsorg retter på oss og hjelper oss på en inngripende og anerkjennende måte. Er ikke det en tanke å bli glad av?

Friheten er sentral, naturligvis: ”Vi må befri oss selv fra det fengsel forretningslivet og politikken er”, skriver Epikur. For oss moderne slaver av hus og forbrukslån med den ene foten i Statens lønnsregulativ og den andre i Statens Lånekasse for utdanning er dette naturligvis en besnærende tanke. Gjorde vi en feil på veien? Hvordan har vi havnet her med skinnsofa, flatskjerm og gjeld til langt opp over pipa? Hva skal vi foreta oss? Går det an å bli fri så lenge tre fjerdedeler av lønninga går med til å betjene lån?

Epikur ville ha anbefalt en forenkling av liv og livskrav. Det er ingen skam å bo i en delvis møblert stue med nakne vegger – hvis dette offeret gir deg frihet til å arbeide i halv stilling og samtidig betjene banklånet.

Tenkning og musikk
Få ting er mer nyttig når det gjelder å kvitte seg med unødvendige bekymringer og engstelse enn tenkning. I samtale med venner kan de fleste problemer luftes, beskrives og analyseres. Om tenkning og dialog ikke løser problemene hjelper den oss å forholde oss til vanskelighetene. Det hører til menneskets vilkår å måtte leve med og forholde seg til paradokser.

Slik kan også musikken tenkes å inngå i en lindrende kontekst. Denne uken presenterer Knut Borge to fantastisk flotte musikkstykker der Ruby Braff virkelig får vist sin ”helbredende kraft” som jazzmusiker. Nedenfor finner dere lenker til nettstedet Allmusic der alle musikkopplysningene er gjengitt. Og så minner vi om at det kan vanke en eske filosofipastiller til de av dere som lytter til Studio Sokrates eller leser nettsidene våre. Send en e-post med spørsmål, innspill og kommentarer til Studio Sokrates – Vi hører gjerne fra dere.

1: Marie
2: There's a small hotel

Kulturstrøm

  • Céline Dion gjør comeback i OLs åpningsseremoni

    Arrangørene av sommer-OL i Paris bekreftet fredag at den canadiske artisten Céline Dion skal opptre under åpningsseremonien.

    Arrangørene har tidligere hintet om at den internasjonale popdronningen skulle opptre, men først fredag kveld ble det offisielt bekreftet, melder CNN.

    Céline Dion slutter seg dermed til Lady Gaga og den fransk-maliske artisten Aya Nakamura på scenen. Hun forventes å synge «L'Hymne à L'amour» – en hyllest til den franske legenden Edith Piaf.

    55-åringen måtte tidligere i år avlyse sin verdensturné fordi hun er rammet av sykdommen «stiff person syndrome», en svært sjelden, nevrologisk sykdom.

    Opptredenen i Paris er Dions første siden hun fikk diagnosen.

    (©NTB)

    Celine Dion begins world tour in her hometown
    Foto: ALICE CHICHE / AFP
  • Sendes på hemmelig oppdrag

    – Regissør Guy Ritchie er tydelig inspirert av klassiske «men-on-a-mission»-filmer. (...) Hans «The Ministry of Ungentlemanly Warfare» er løst basert på sanne figurer og hendelser under andre verdenskrig, men Ritchie behandler historien som en enkel machofantasi med tvilsom logikk og glimt i øyet, skriver filmkritiker Birger Vestmo.