Hopp til innhold

Nye regjerings­kvartalet: Var arkitekt­konkurransen rettferdig?

Fire firmaer på vinnerlaget jobbet med reguleringsplanen før konkurransen startet. Statsbygg mener likevel man gjorde alt man kunne for at de ikke skulle ha noen fordel.

Adapt

VINNEREN: «Adapt» fra Team Urbis ble kåret til vinner av arkitektkonkurransen om nye regjeringskvartalet den 27. september 2017.

Foto: Team Urbis

Informasjonen NRK har fått fra Statsbygg er ikke til å misforstå:

Vinneren av arkitektkonkurransen om nye regjeringskvartalet hadde jobbet mest for Statsbygg på prosjektet før konkurransen begynte.

Kilder som vil være anonyme, bruker ord som «urettferdig» og «konkurransefortrinn».

De mener at vinneren, Team Urbis, har vært med på å legge premissene for en konkurranse de selv skulle delta i.

Spørsmålet er om noen vil klage før klagefristen går ut fredag denne uken.

Karl Otto Ellefsen, professor i urbanisme og tidligere rektor for Arkitekthøgskolen, forklarer konflikten slik:

– Når man lager en reguleringsplan så gir man helt konkrete føringer for den konkurransen som skal gjennomføres. Det er det problematiske i denne saken, sier han.

Karl Otto Ellefsen, professor i urbanisme og tidligere rektor ved Arkitekthøgskolen i Oslo

Karl Otto Ellefsen er professor i urbanisme.

Foto: AHO

En reguleringsplan setter premissene for bebyggelsen på tomten, med mål for høyder, volumer, plassering av gater og lignende.

Fire mot én

Fire firmaer på Team Urbis jobbet med reguleringsplanen i regjeringskvartalet før arkitektkonkurransen startet: Nordic, SLA, NIKU og Norsam. I tillegg jobbet Rambøll med rom- og funksjonsprogrammet.

Til sammenligning var det kun ett firma (Multiconsult) blant de seks taperlagene som også arbeidet med reguleringsplanen.

Arkitekturprofessoren mener Team Urbis kan ha hatt en fordel i konkurransen fordi reguleringsplanen er så sentral.

– Disse firmaene har jo gjort reguleringsplanen til sin. De har kommet med mange ideer som er nedfelt i den, og som de kan videreføre i sitt konkurranseprosjekt, sier Ellefsen.

Statsbygg: – Vi har gjort alt vi kan

Statsbygg er ikke enig i at Team Urbis har hatt fordeler i konkurransen:

pål weiby

Kommunikasjonsleder for regjeringskvartalet Pål Weiby.

Foto: Statsbygg

«I konkurranser hvor en eller flere deltakere kan ha kunnskap om oppgaven som ikke alle har, er det Statsbyggs plikt å utligne en eventuell fordel», skriver kommunikasjonsleder for regjeringskvartalet Pål Weiby i en e-post til NRK.

«Dette kan gjøres på flere måter gjennom å gi alle deltakere tilgang på utfyllende materiale, gi alle tilstrekkelig tid til å sette seg inn i det, utforme konkurransegrunnlaget på en slik måte at den eventuelle fordelen ikke har noen betydning osv.»

Weiby sier dette ble gjort i konkurransen om nytt regjeringskvartal.

Han tilføyer:

«Likebehandlingsprinsippet er viktig. Det betyr at man ikke kan utelukke noen fra konkurranse uten at det er grunnlag for det. Det er like mye feil som ha en deltaker som har fordel som utelukker konkurranse.»

– Ingen idealsituasjon

Professor Lasse Simonsen ved UiO har offentlige anskaffelser som et av sine spesialfelt. Han uttaler seg på generelt grunnlag.

– Regelverket sier at man ikke kan engasjere noen dersom de får en fordel som utelukker konkurranse.

Han er likevel enig med Statsbygg i at firmaer ikke automatisk kan utestenges fra konkurranser fordi de har vært med tidligere i prosessen.

Spørsmålet i denne saken er derfor om Statsbygg har gjort tilstrekkelige tiltak for å utligne fordelen Team Urbis eventuelt har hatt.

– Det er ikke noen idealsituasjon at noen har vært med på forhånd, fordi det alltid vil være en mistanke om at de har fått en fordel, sier professor Lasse Simonsen ved UiO.

Største noensinne

Det nye regjeringskvartalet er et av de største byggeprosjektene i Norge noensinne. Når det står ferdig om ca. ti år, skal byggene huse 5700 byråkrater, midt i kjernen av Oslo.

Statsbygg kan ikke tegne kontrakt med vinneren før alle eventuelle klager er avgjort.

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters