Hopp til innhold

Nye regjerings­kvartalet: Var arkitekt­konkurransen rettferdig?

Fire firmaer på vinnerlaget jobbet med reguleringsplanen før konkurransen startet. Statsbygg mener likevel man gjorde alt man kunne for at de ikke skulle ha noen fordel.

Adapt

VINNEREN: «Adapt» fra Team Urbis ble kåret til vinner av arkitektkonkurransen om nye regjeringskvartalet den 27. september 2017.

Foto: Team Urbis

Informasjonen NRK har fått fra Statsbygg er ikke til å misforstå:

Vinneren av arkitektkonkurransen om nye regjeringskvartalet hadde jobbet mest for Statsbygg på prosjektet før konkurransen begynte.

Kilder som vil være anonyme, bruker ord som «urettferdig» og «konkurransefortrinn».

De mener at vinneren, Team Urbis, har vært med på å legge premissene for en konkurranse de selv skulle delta i.

Spørsmålet er om noen vil klage før klagefristen går ut fredag denne uken.

Karl Otto Ellefsen, professor i urbanisme og tidligere rektor for Arkitekthøgskolen, forklarer konflikten slik:

– Når man lager en reguleringsplan så gir man helt konkrete føringer for den konkurransen som skal gjennomføres. Det er det problematiske i denne saken, sier han.

Karl Otto Ellefsen, professor i urbanisme og tidligere rektor ved Arkitekthøgskolen i Oslo

Karl Otto Ellefsen er professor i urbanisme.

Foto: AHO

En reguleringsplan setter premissene for bebyggelsen på tomten, med mål for høyder, volumer, plassering av gater og lignende.

Fire mot én

Fire firmaer på Team Urbis jobbet med reguleringsplanen i regjeringskvartalet før arkitektkonkurransen startet: Nordic, SLA, NIKU og Norsam. I tillegg jobbet Rambøll med rom- og funksjonsprogrammet.

Til sammenligning var det kun ett firma (Multiconsult) blant de seks taperlagene som også arbeidet med reguleringsplanen.

Arkitekturprofessoren mener Team Urbis kan ha hatt en fordel i konkurransen fordi reguleringsplanen er så sentral.

– Disse firmaene har jo gjort reguleringsplanen til sin. De har kommet med mange ideer som er nedfelt i den, og som de kan videreføre i sitt konkurranseprosjekt, sier Ellefsen.

Statsbygg: – Vi har gjort alt vi kan

Statsbygg er ikke enig i at Team Urbis har hatt fordeler i konkurransen:

pål weiby

Kommunikasjonsleder for regjeringskvartalet Pål Weiby.

Foto: Statsbygg

«I konkurranser hvor en eller flere deltakere kan ha kunnskap om oppgaven som ikke alle har, er det Statsbyggs plikt å utligne en eventuell fordel», skriver kommunikasjonsleder for regjeringskvartalet Pål Weiby i en e-post til NRK.

«Dette kan gjøres på flere måter gjennom å gi alle deltakere tilgang på utfyllende materiale, gi alle tilstrekkelig tid til å sette seg inn i det, utforme konkurransegrunnlaget på en slik måte at den eventuelle fordelen ikke har noen betydning osv.»

Weiby sier dette ble gjort i konkurransen om nytt regjeringskvartal.

Han tilføyer:

«Likebehandlingsprinsippet er viktig. Det betyr at man ikke kan utelukke noen fra konkurranse uten at det er grunnlag for det. Det er like mye feil som ha en deltaker som har fordel som utelukker konkurranse.»

– Ingen idealsituasjon

Professor Lasse Simonsen ved UiO har offentlige anskaffelser som et av sine spesialfelt. Han uttaler seg på generelt grunnlag.

– Regelverket sier at man ikke kan engasjere noen dersom de får en fordel som utelukker konkurranse.

Han er likevel enig med Statsbygg i at firmaer ikke automatisk kan utestenges fra konkurranser fordi de har vært med tidligere i prosessen.

Spørsmålet i denne saken er derfor om Statsbygg har gjort tilstrekkelige tiltak for å utligne fordelen Team Urbis eventuelt har hatt.

– Det er ikke noen idealsituasjon at noen har vært med på forhånd, fordi det alltid vil være en mistanke om at de har fått en fordel, sier professor Lasse Simonsen ved UiO.

Største noensinne

Det nye regjeringskvartalet er et av de største byggeprosjektene i Norge noensinne. Når det står ferdig om ca. ti år, skal byggene huse 5700 byråkrater, midt i kjernen av Oslo.

Statsbygg kan ikke tegne kontrakt med vinneren før alle eventuelle klager er avgjort.

Kulturstrøm

  • Festspill med mye samisk på programmet

    Lørdag åpnet Festspillene i Nord-Norge i Harstad, og allerede fra første dag var det mulig å få med seg deler av årets samiske innslag i programmet.

    Den samiske kunstneren Outi Pieski viser sine verker i Festspillutstillingen. Pieski er kjent for blant annet sine verker av frynser og ikke minst hornluer.

    I tillegg blir det både konserter, performance, debatter og kulturvandringer med samisk tema.

    Blant artistene finner vi Kajsa Balto, Slincraze, Not my time to die og Article 3.

    Marita Isobel Solberg har performancekonsert der musikken er inspirert av samisk, svensk, finsk og norsk kultur og folkemusikk.

    På Trondenes og Kanstadbotn blir det guidet vandring på steder knyttet til eldre samisk bosetting og andre verdenskrig.

    Temaet samisk kultur i Sápmi og i det urbane blir tema i debattrekken High Noon.

    Festspillene i Nord-Norge varer til 2. juli. Se hele programmet her.

    Kajsa Balto med musikere
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen
  • Kirken: En grusom hendelse midt i Pride-feiringen

    Kirken slår ring om Pride-feiringen, kjærlighet og mangfold etter masseskytingen i Oslo sentrum.

    – Vi våkner til skrekk-meldingen om skudd, drepte og sårede på London pub. Dette burde vært utenkelig. Det er det ikke, skriver kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum på Facebook.

    Raaum beskriver angrepet som en sterk kontrast til feiringen av kjærlighet og mangfold, som hun deltok i fredag.

    Preses i Den norske kirke Olav Fykse Tveit skriver at han tenker og ber for alle som er rammet.

    – Grusomme hendelser med skyting, drap og alvorlige skader i Oslo sentrum i natt, midt i Pride-feiringen der mange er ute for å feire livet og kjærligheten, skriver han.

    (NTB)

Flere kulturnyheter