Tom McRae blir litt kjedelig på denne plata.
Tom McRae – Just Like Blood (CD)
Per Ole:
- Den britiske melankoliens talsmann Tom McRae er ute med sin andre plate. Den selvtitulerte debutplata var strålende, spesielt End Of The World News gjorde inntrykk den gangen. Men hva med den vanskelige oppfølgeren?
- På Just Like Blood er det mye bra, men også mye som trenger lang tid på å sette seg, og som etter min mening ikke fungerer like godt.
- Jeg savner den gode påtrengende melodien som han hadde to-tre av på debuten. Tom McRae har valgt samme stemningsleie, det vil si litt over stabilt sideleie, men det fungerer bra. Likevel synes jeg nok at de mer uptempo låtene – som langt fra er særlig bråkete – fungerer best. Favoritten min er Karaoke Soul. (Karakter 6)
Tone:
- All Music Guide beskriver dette som “alternativ voksen pop rock”. Jeg er en alternativ-voksen-pop-rocker. Derfor burde MacRae og jeg være enige.
- Albumet minner meg litt om Thomas Dybdahl; én mann og hans gitar. Just Like blood mangler likevel nerven som er så intens hos Dybdahl. Det blir som følelsen av å holde sand i hånden, musikken siver ut. Likevel; Det å leke med sand er noe man kan sysle med i timevis, og jeg kjenner at denne plata har tilbakevendende kraft. (Karakter 7)
Platearbeiderne er svært uenige om Askil Holms nye singel "Daydream Reciever".
Askil Holm – Daydream Reciever (Singel)
Tone:
- Dette er kjedelig rock. Kall det gjerne typisk gutterock, med islett av pop. Daydream Receiver er melodiøs, men melodien er veldig kjent. Askil Holm har også lagt opp til en vokaloppvisning i refrenget som han ikke mestrer. Dette klarer andre bedre. (Karakter 4)
Per Ole:
- Askil er en liveartist som det virkelig spruter av, noe han viste både på by:Larm og på Norwegian Wood. Daydream Reciever er en fiks og grei låt som også viser Askils kvaliteter som låtskriver med et skikkelig catchy refreng. (Karakter 7)
Singelen "Fill It Up" lover bra for Karin Park mener platearbeiderne.
Karin Park - Fill It Up (Singel)
Tone:
- Karin Park gjør noe med humøret. Hun er eier av en av disse søte kvinnestemmene som minner om sukkertøy. Der andre tipper over og blir klissete klarer Karin Park å balansere.
- Hun lager en perfekt blanding av pop og rock og Fill it Up er som å ta på seg klær som sitter som et skudd, ingenting stikker eller klør. Refreng følger vers som sol følger regn og når det hele er over føles det bare godt. (Karakter 8)
Per Ole:
- Fill It Up lover svært bra. Låten er god, hun synger svært bra, men den er noe skjemmet av en for rocka produksjon, signert Geir Luedy. Med litt mindre fuzzgitar og trøkk hadde dette vært en klar favoritt. Vi får håpe hun prioriterer sitt eget uttrykk bedre på oppfølgeren. (Karakter 6)