Anmeldt av Svein Terje Torvik.
Paul McCartney har gitt ut "Let It Be" slik han ville den skulle være. Foto: Hermann J. Knippertz, Ap.
LYD: Hør anmeldelsen
Under innspillingen av "Let it be" var stemningen mildt sagt elendig mellom Paul McCartney på den ene siden, og John Lennon og George Harrison på den andre.
Opprinnelsen
Mot slutten av en lang og kronglete innspilling ble produsenten Phil Spector hyret inn, uten at McCartney var informert.
Spector satte sitt overdådige strykerbaserte preg på flere av låtene.
Dette likte McCartney svært dårlig, og The Beatles ble oppløst en måned før utgivelsen.
Med "Let it be Naked" presenterer Paul McCartney den plata han opprinnelig ville lage.
Mer rocka
McCartney’s "Let it be" er mer
Det var George Harrison og John Lennon som var mest begeistret for Phil Spectors produksjonsideer. Foto: Robert Freeman, AP.
rocka enn originalen, og platen er best der arrangementene er likest originalene.
Som på de tyngste rocke-låtene som "Dig a Pony", "One After 909" og "I’ve Got a feeling".
Her har remiksingen og remastringen helt tydelig bidratt til å øke trykket og dynamikken. De gneldrende gitarene til Harrison og Lennon kommer mer til sin rett.
Bare skjellettet igjen
Mange regner "The Long and Winding Road" og "Across the Universe" for være blant de bedre låtene Beatles produserte.
De trenger kanskje ikke pompøsiteten til produsent Phil Spector, men på "Naked" blir de så nakne at bare skjellettet står igjen.
Uten Spectors strykere på originalen til "The Long and Winding Road", blir arrangementet for nakent. Nå fremstår disse låtene som demoinnspillinger. Med sjeldent klar hi fi-lyd vel å merke.
Koret og orkesteret på "Across the Universe" er blitt borte, det samme er de mystiske og utenomjordiske stemninger som gjorde originalen så bra.
Tamt
Det kan tenkes at det over tid blir lettere å akseptere låtene i denne bekledningen. Originalene har tross alt vært blant oss i 33 år og gjør det vanskelig å vurdere "Let it Be Naked" på egne premisser.
"Let it Be" var i utgangspunktet et ujevnt Beatles-album med en uhøvla sjarm og energi. På "Naked" er energien enda tydeligere, men likevel blir plata et blankpusset og litt tamt historisk dokument fremfor nok en milepæl i Beatles-katalogen.
Kulturnytt, NRK P2, tirsdag 18. november 2003