Hopp til innhold

– Noe av det mest skammelige i norgeshistorien

– Jeg forteller en del av historien nordmenn har glemt, sier Marte Michelet. Hun har skrevet boken «Den største forbrytelsen», om Norges rolle under Holocaust.

Marte Michelet

Journalisten og kommentatoren Marte Michelet debuterer som forfatter med å nøste opp i en hittil ukjent side av jødeforfølgelsen under andre verdenskrig.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

– I ettertid har det vært vanlig i Norge å anta at ingen var i stand til å forstå hva som ville bli skjebnen til de jødene som vi sendte ut av landet, sier forfatter Marte Michelet.

I boken forteller hun om frontkjempere, statspolitiet og de nazistiske byråkratene som gjorde den norske jødeutryddelsen under andre verdenskrig mulig. Selv om vi har fått mange skildringer av enkeltskjebner opp gjennom årene, manglet en helhetlig framstilling av hva som skjedde med jødene, mener hun.

– Det er dette jeg prøver å bøte på. En slik bok har manglet, sier Michelet.

– Visste hva som skjedde

Den største forbrytelsen

Marte Michelet forteller om en virkelig jødisk familie og en ung nazist i debutboken «Den største forbrytelsen».

Foto: Gyldendal forlag

Marte Michelet sparker i gang boken med en hendelse på toget på Østfoldbanen sensommeren 1942. En grenselos som skal følge noen jøder over til Sverige, blir skutt og drept. Da starter en klappjakt på de som har hoppet av toget. Denne hendelsen utløser aksjonen mot jødene i Norge, skriver hun.

– Dette eskalerer og skaper en hevnlyst i det norske okkupasjonsregimet. Nå er tiden kommet for å fjerne jødene fra Norge. Man skaffer oversikt over absolutt alle jøder i Norge, basert på det som allerede er registrert.

I det norske statspolitiet fantes det veldig mange som var fullt klar over hva som allerede skjedde på Østfronten. Mange norske frontkjempere var med og så denne opptakten til Holocaust, før de kom tilbake til Norge, påpeker Michelet.

– Historien har blitt vridd

– Det har dessverre ført til at norsk okkupasjonshistorie har blitt ganske vridd. Det viktige er at vi tar tak i det og erkjenner hva det var som gjorde Holocaust mulig.

– Nordmenn så en annen vei når jøder ble arrestert, alle steder i dette landet, enten det var den eneste jødiske familien i Årdal i Sogn og Fjordane eller når alle de jødiske mennene i Trondheim ble marsjert gjennom byen tidlig i oktober i 1942, sier Marte Michelet.

Det var mange vanlige nordmenn som ringte og tipset om jøder. Michelet er egentlig ikke veldig overrasket over at det fantes så mange angivere.

– På en måte er det lett å forstå. Folk var under okkupasjon, og det er massevis av politifolk, hird og gestapomenn i frakk kjørende rundt på motorsykkel på gårdsveiene i Østfold. Slikt er nok veldig skremmende. Det var ikke en stemning som gjorde det lett for noen som ville ønske å skjule en jøde.

Selv så nært de befant seg til friheten, rett over svenskegrensen, var folk opptatt av å angi jøder.

– Det er forstemmende at ingen stiller seg mellom okkupasjonsmyndighetene og jødene, og prøver å skjule dem i en potetkjeller, sier Marte Michelet.

Det er en av de skammeligste setningene i norgeshistorien, som jeg har snublet over.

Marte Michelet

Nektet å ta imot flyktninger

Hun tror veldig få nordmenn er klar over at Norge tok imot færre enn 500 jøder på flukt fra Nazi-Tyskland. Flere hundre tusen mennesker prøvde desperat å komme seg ut etter 1938.

Ekspedisjonssjefen i justisdepartementet i 1938 skrev en anbefaling om at vi ikke tok imot noen jødiske barn, fordi sjansen er stor for at vi brenner inne med dem. Det er en av de skammeligste setningene i norgeshistorien, som jeg har snublet over i bøker for spesielt interesserte som står lengst bak i bokhyllene.

Hva rystet deg mest under arbeidet med boken?

– Jeg synes det var ganske spesielt å følge oppdagelsessjef Johan Søhr fra Christiania-politiet, altså han som var sjefen for kriminalpolitiet i hovedstaden i mange år. Han hadde allerede i 1917 uttrykt en ganske klar antisemittisk holdning.

De mest høyreautoritære delene av det norske politiet havnet i posisjon under den tyske okkupasjonen. Slik fikk de mange muligheter til å bekjempe det de oppfattet som samfunnsfiendtlige elementer, altså jødene.

Fant glemt sports-helt

Charles Braude

Charles Braude var i årene 1935-1940 Norges beste bokser i vektklassene fluevekt og bantamvekt.

Foto: Gyldendal/Wilhelm Råger, Oslo Museum

I boken dreier historien seg rundt den jødiske familien Braude, som på begynnelsen av 1900-tallet bosetter seg på Grünerløkka i Oslo. Samtidig følger vi Stian Beck jr. som vokser opp til å bli nazist, og senere møter gestapo-offiseren Wilhelm Wagner som hadde ansvar for de norske jødene.

Michelet har basert seg på moderne forskning og har gått gjennom både norsk og tysk arkivmateriale for å skrive boken. Hun oppdaget familien Braude nærmest ved en tilfeldighet, fordi hun fikk høre om en jødisk landslagsbokser.

– Det er mange ting vi glemmer, men idrettshelter går ikke så fort i glemmeboken. Charles Samuel Braude var Norges beste bokser fra 1935-1940, likevel ble han glemt.

Slik nøstet hun opp både hans og resten av familiens historie. Lillebroren Harry ble for eksempel arrestert da han var i ferd med å skape seg en skuespillerkarriere.

– I 1939 spilte han rollen som fangearbeider i filmen «De vergeløse», altså nøyaktig den samme skjebnen som ventet ham i Auschwitz noen år senere.

– Det var viktig for meg å finne en familie som kunne fange alle de viktigste jødiske erfaringene under krigen, nemlig flukt, deportasjon og internering. Jeg ville dessuten vise fram gjerningspersonene både blant tyskerne og nordmennene, sier Michelet om å skrive boken.

  • Hør mer om boken her:
Forfatter Marte Michelet i NRK Kulturhuset, om boken Den største forbrytelsen.Professor og forfatter Jakob Lothe har selv snakket med overlevende fra konsentrasjonsleirene i sin bok Tidsvitner. Programleder er Siss Vik.(Sendt 20. oktober 2014)

Forfatter Marte Michelet i NRK Kulturhuset, om boken Den største forbrytelsen. Samtale med professor og forfatter Jakob Lothe. (Sendt i NRK P2, 20. okt. 2014)

  • Se Michelet intervjuet i Aktuelt her:
Direkte fra studio om politikk, kultur og samfunnsliv. Programleder er Ole Torp.

Marte Michelet blir intervjuet om boken av Aktuelt-programleder Ole Torp (sendt på NRK1, 20.okt. 2014)

Kulturstrøm

  • Nynorsk litteraturpris til Edvard Hoem

    Edvard Hoem er tildelt Nynorsk litteraturpris 2023 for boka Husjomfru.

    Prisen er på 50 000 kroner og blir tildelt på landsmøtet til Noregs Mållag i helga.

    Litteraturprisen er blitt delt ut sidan 1982, og saman med mållaget er det Det Norske Samlaget og Det Norske Teatret som står bak prisen.

    Husjomfru av Edvard Hoem
  • Tre norske er nominert til Nordisk Råds barn- og ungdomslitteraturpris

    Grøssaren «Udyr» av Ingvild Bjerkeland og høgtlesingsboka «Oskar og eg» av Maria Parr og illustratør Åshild Irgens nominert frå Noreg.

    I tillegg er Saia Stueng frå Karasjok nominert for ungdomsromanen «Hamburgerprinseassa – Eallá dušše oktii» i kategorien for det samiske språkområdet.

    Totalt 14 nordiske biletebøker, barnebøker og ungdomsromanar nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2024.

    Fleire av dei nominerte tek for seg eksistensielle spørsmål om livet og døden. Eit anna tema som går att er menneska sin relasjon til naturen.

    Vinnaren vert offentleggjort 22. oktober.

    Montasje forfatterportrett Maria Parr og coveret til barneboka Oskar og eg
    Foto: Samlaget/Jula Marie Nagelstad
  • Tungtvann feirer 25-årsjubileum i Operaen

    I år er det 25 år siden Tungtvann slapp sin første EP «Reinspikka Hip Hop».

    Det feirer de med å opptre på Operaen i Oslo.

    15. september blir det nemlig nordnorsk rap på menyen i hovedstadens storstue. Kringkastingsorkestret (KORK) blir også med på feiringen.

    I tillegg er hiphop-profiler som Petter, Jaa9 & OnklP, Lars Vaular, Oscar Blesson, Tyr, Grim Pil og Rambow invitert til jubileet.

    – Med den line-upen vi har så lurer jeg på om operaen er stor nok til å huse oss, sier Jørgen Nordeng i en pressemelding.

    – Sånn rent publikumsmessig, understreker han.

    Nordnorske Tungtvann er regnet for å være de første til å lykkes med rap på norsk.

    – Da vi begynte var det for å bevise at det gikk an. Vi følte at det meste vi hadde hørt av norsk rap ikke hørtes ut som hiphop, sier Nordeng.

    Arrangementet er i regi av Bodø2024.

    – Grunnen til at vi ønsker å gjøre det i Oslo, som den eneste produksjonen vi gjennomfører der, er at dette fenomenet funker på norsk takket være nordlendinger. Da gir det mening å ta det til hovedstaden, forteller programsjef Henrik Sand Dagfinrud

    Tungtvann opptrer på operaen 15. september
    Foto: Tarjei Krogh